Kompetanseutvikling når ikke alle

Tekst: Turid Børtnes (2007)

Målet var å gi etter- og videreutdannings­tilbud til hele arbeidslivet, både privat og offentlig virksomhet, men med hovedvekt på arbeidstakere med lav formell utdanning. Utgangspunktet for KUP var at markedet for etter- og videreutdanning ikke fungerer tilfredsstillende, heter det i sluttevalueringen av programmet. Det er forskningsinstitusjonene SNF og Fafo som har evaluert programmet gjennom seks år. Færre lavtutdannede Forsker Odd Bjørn Ure ved Fafo bekrefter at det kan ha vært færre med lav utdanning som benyttet seg av opplæringstilbudene i programmet enn det som var forventet. - Vår måling av deltakelse i forhold til utdanningsnivå går tilbake til 2003, og bildet kan ha endret seg, sier Ure. Da hadde 10 prosent av deltakerne i KUP grunnskole som høyeste utdanningsnivå, mens tallet for hele befolkningen var 15 prosent. Gruppen som hadde videregående yrkesfag eller allmennfag, representerte 33 prosent av deltakerne, mot 57 prosent i hele befolkningen. Over halvparten av deltakerne, 56 prosent, hadde universitets- eller høgskoleutdannelse. Blant kvinnelige deltakere var det en enda større andel med høyere utdannelse. Det var de eldste gruppene som hadde den høyeste utdanningen. Blant deltakerne under 30 år var det en overvekt av personer med grunnskole eller yrkesfag. Opplæringstiltakene ser ut til å ha nådd godt frem til arbeidstakere i små og mellomstore bedrifter og i distriktene, samt i industrien. Det var også stor overvekt av deltakere fra offentlig sektor; helsesektoren og undervisning var overrepresentert i forhold til deres andel av den totale sysselsettingen.

Arbeidsutfordringer - Programmet bygget på Kompetansereformen, som ble satt i gang av partene i arbeidslivet. Det ble omfattet med stor entusiasme i begynnelsen, men det var problematisk å holde trykk på dette, særlig nedover i medlemsrekkene. Det var spesielt vanskelig å få med arbeidstakere fra varehandelen og hotell- og restaurantsektoren. De var underrepresentert i KUP, på samme måte som i all statistikk over etter- og videreutdanning. - Dette henger sammen med vanskelig­heten med å engasjere og organisere etter- og videreutdanning i småforetak, sier Ure. Nytt opplæringsprogram Han forteller at Kunnskapsdepartementet nå har satt i gang et nytt program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA). Det bygger videre på erfaringene fra KUP, blant annet betydningen av at læringen foregår i tilknytning til arbeidssituasjonen og arbeidsplassen til den enkelte. Også i dette programmet sitter partene i arbeidslivet i styret, men de har en mindre sentral rolle enn i KUPs programstyre. Det nye opplæringsprogrammet er først og fremst beregnet på arbeidstakere som mangler grunnleggende ferdigheter, for eksempel i lesing/skriving og regning, for å fungere godt i arbeidslivet. - Dette programmet møter en del utfordringer, for eksempel hvordan det skal kunne kobles til e-læring, eller hvordan en skal få motivert arbeidstakere med lav utdanning, særlig de som har vært lenge borte fra skolebenken. I slike tilfeller er det viktig at opplæringen skjer i kontakt med egen arbeidsprosess. På samme måte som i KUP vil BKA-programmet måtte eksperimentere en god del med hvordan teknologistøttet læring (e-læring) kan forbedre læringsutbyttet for den enkelte arbeidstaker. Kunnskapsdepartementet har foreslått å bevilge 35 millioner kroner for 2007 til BKA-programmet.