KOLS-pasienter slutter å trene

Tekst: Grethe Ettung (2011)

Ny forskning viser hva som kan motivere pasientene til å fortsette med livsviktig trening.

• Det er vitenskapelig dokumentert at trening har en positiv effekt på folk som har KOLS, men det hjelper ikke så lenge folk slutter å trene, sier høgskolelektorene Elisabet Hellem og Kari Anette Bruusgaard ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Lektorene har gjennomført et forskningsprosjekt om KOLS, hvor de har dybdeintervjuet en rekke KOLS-pasienter som faktisk har lyktes med et treningsopplegg. Gjennom prosjektet har de identifisert en rekke nøkkelfaktorer som kan være med på å begrense frafallet. Det melder HiOA på sine nettsider.

KOLS en folkesykdom Stadig flere rammes av KOLS. Kronisk obstruktiv lungesykdom, eller KOLS, har etter hvert blitt en folkesykdom og over 200.000 nordmenn har trolig sykdommen. KOLS kan ikke helbredes, men røykestopp, medisinering også kalt lungerehabilitering (LR) kan bedre symptomene slik at pasientene får et bedre liv. En av hjørnesteinene i lungerehabilitering er trening. Et flertall av KOLS-pasientene slutter imidlertid å trene etter gjennomført rehabiliteringsprogram.

Føler seg stigmatisert Hellem og Bruusgaard har gjennom forskningen sin jaktet på suksessformelen for at KOLS-rammede fortsetter å trene. Informantene sier at de fikk motivasjon til å fortsette med treningen når de klarte å forsone seg med sykdommen, sier Bruusgaard og Hellem. Mange føler seg stigmatisert av å ha KOLS. De blir sårbare og trekker seg tilbake fra sosialt liv. Det fører til at de er mindre aktive. Derfor er det viktig å erkjenne at man har KOLS, men mange vil trenge hjelpe til dette arbeidet. Kronisk syke trenger oppfølging.

Terapeuter må ha kunnskap om KOLS Hvis KOLS-pasientene fortsetter treningsopplegget, vil det gi pasientene et bedre liv. Det vil også føre til færre sykehusinnleggelser, og mindre belastning på helsevesenet, påpeker Hellem og Bruusgaard. En tettere oppfølging av KOLS-pasienter slik at de fortsetter med treningen, vil trolig heller ikke koste samfunnet mer. Pasientene har i dag rett til fri behandling hos fysioterapeut, og her kan man lage et enkelt treningsopplegg for KOLS-pasienter, ifølge forskerne. Terapeutens væremåte er også viktig, fremhever informantene. Han eller hun må være i stand til å gi anerkjennelse og formidle optimisme til pasienten, og ikke minst ha kunnskap om KOLS. I dag opplever mange pasienter at kommunehelsetjenesten ikke har fagkunnskap om eller interesse for KOLS, sier Bruusgaard og Hellem.

For tøff trening En viktig årsak til at folk faller fra er at treningsprogrammet oppleves for hardt. Treningen må tilpasses hver enkelt pasient, og pasientens dagsform sier Bruusgaard og Hellem. Pasientene etterlyser også systematiske tester. Slike tester kan vise om pasientene har fremgang, og er viktige for å motivere til videre trening. Ingen av informantene var blitt testet da de starter opp med trening i kommunehelsetjenesten, ei heller underveis.

Positivt med treningsgrupper Mange sliter også med å trene på vanlige treningssentre. De har slimlyder i brystet, og ukontrollert hoste som mange opplever som ukomfortabelt. Derfor er det viktig med fellestrening for KOLS-pasienter, at de kan delta i treningsgrupper, sier forskerne. I dag blir folk overlatt til seg selv etter det første rehabiliteringsprogrammet. Fra å oppleve gevinsten ved å være del av en gruppe med tilpasset trening og tett oppfølging, blir de alene når de kommer hjem. Det er mangel på relevante tilbud for KOLS-pasienter i kommunehelsetjenesten. Informantene er tydelige på at det er viktig at man henvises til et sted i kommunen som har kunnskap om KOLS. De ønsker folk som følger dem opp, og mener forpliktende avtaler fungerer bra.

Forskningsresultatene er nylig publisert i tidsskriftet Physiotherapy Theory and Practice.