KOLS - en livsfarlig folkesykdom

(2007)

KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom) er i løpet av få år blitt en folkesykdom. Det skyldes både en reell økning i forekomst og sannsynligvis i registrering, fordi definisjonen er klargjort slik at det er blitt lettere å si hva som er KOLS og hva som ikke er det. Det er anslått at 200.000 nordmenn har sykdommen, men at bare halvparten har fått diagnosen. Det skyldes at KOLS er en langsomt progredierende sykdom som folk kan leve lenge med uten å ha mye plager. Når symptomene først melder seg (tung pust ved anstrengelse og hoste med oppspytt), blir situasjonen raskt verre, og bare 50% av personene med KOLS som fortsatt røyker, er i live 10 år etter at diagnosen er stilt. Hvert år får 20.000 personer i Norge sykdommen og det er 1.400 som dør av den. Disse tallene står å lese i "Nasjonal strategi for KOLS-området 2006-2011" som Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) la fram i november i fjor.

Strategien definerer tre viktige "fokusområder": 1. Forebygging av KOLS 2. Oppsporing og diagnostisering av KOLS-rammede 3. Oppfølging og rehabilitering av ­personer som lever med KOLS Behandling har liten effekt, så det er riktig å satse på forebygging. Strategien angir tre nasjonale målsettinger for det: 1. Forebygge tilfeller av KOLS gjennom tiltak rettet mot tobakksbruk 2. Bidra til å redusere sosiale ulikheter i helse 3. Forebygge arbeidsrelatert KOLS Tobakksrøyking er den klart viktigste årsaken til KOLS, så tiltak mot tobakksbruk må prioriteres. Mitt anliggende er punkt 3, forebygging av arbeidsrelatert KOLS. Omkring 15% av KOLS-tilfellene kan tilskrives arbeidsmessig eksponering, det vil si ulike former for støv, røyk, gass og damp, gjerne i blanding. De bransjene hvor ansatte er mest utsatt omfatter deler av industrien, transportsektoren og landbruket. Spesielt utsatte yrker er sveisere, ansatte i bygg og anlegg, spesielt tunneldrift, i gruver og i smelteverksindustrien, men også dykkere, bønder og sprøytemalere har økt risiko. 15% av 20.000, det vil si 3.000 nye tilfeller av arbeidsrelatert KOLS hvert år, eller 15 pr arbeidsdag. Bare en brøkdel av disse har fått sine yrkessykdomsrettigheter vurdert. Om vi antar at hver enkelt av de 3.000 ville ha krav på 100.000 kroner blir samlet årlig sum betydelig!

Ingen spesielle tiltak I strategidokumentet foreslår HOD ingen spesielle tiltak rettet mot arbeidsrelatert KOLS, men viser til Arbeidstilsynets nylig avsluttede kjemikaliekampanje og mener at arbeidsgivere og ansatte gjennom den har fått nok kunnskap til å drive det forebyggende arbeidet videre. Jeg tror ikke dette er tilstrekkelig. Noe vil nok skje, og for eksempel deler av smelteverksindustrien har allerede gjort mye for et arbeidsmiljø med mindre støv, røyk og gass. Det jeg skulle likt å se var øremerkete midler til Arbeidstilsynet for å drive en langsiktig kampanje mot arbeidsrelatert KOLS, i samarbeid med de mest berørte bransjene. Det viktigste er å drive primær forebygg­ing, altså hindre at KOLS oppstår, gjennom å bedre arbeidsmiljøet. I strategidokumentet peker HOD også på behovet for sekundærforebygging, altså det som er kalt "opp­sporing og diagnostisering av KOLS-­rammede". Målet er å stille diagnosen tidlig for at forløpet skal bli så mildt som mulig. Målefeil Å diagnostisere KOLS på et tidlig stadium er dessverre ikke enkelt. Diagnosen stilles ved spirometri, det vil si målinger av luftmengder som går inn og ut av lungene under respirasjon. Det er to verdier som er interessante: 1. Det volumet en pasient klarer å puste ut etter en maksimal innånding. 2. Den andelen av dette som en klarer å få ut igjen, i løpet av ett sekund. Begge disse verdiene er aldersavhengige, og hos lungefriske voksne personer reduseres verdi 2 med gjennomsnittlig 25 ml pr år. I gjennomsnitt faller denne verdien med 60 ml pr år for personer med KOLS. Et problem som melder seg når en skal følge opp personer i risikoyrker over tid, er at selv målinger gjort etter alle kunstens regler og med godkjent apparatur, er usikre, opptil 3% i begge retninger. Om to målinger med et års mellomrom på en person i et risikoyrke viser et fall på 120 ml, altså det doble av gjennomsnittet for KOLS-pasienter, kan det bare være en målefeil. Forhindre 15 KOLS-tilfeller daglig Denne usikkerheten i målinger er ikke enkel å komme rundt. Den stiller bedriftshelsetjenesten overfor en betydelig utfordring. Den peker også på at det primær­forebyggende arbeidet må være viktigst. Det vil være krevende, men det er mye å hente, både for den enkelte, næringslivet, samfunnet og forsikringsselskapene, om vi makter å forhindre 15 nye tilfeller av arbeidsrelatert KOLS hver arbeidsdag.