Kler seg om til jobben

Tekst: Lars Aarønæs (2005)

Lars Nilsen og de andre medarbeiderne har alle fått tildelt ikke bare ett, men to garderobeskap hos Peterson Barriere. I det ene henges rent tøy. I det andre henges skittent. Det er i alt tre fulle sett tøy som tilhører Nilsen. Til enhver tid vil ett av dem være på vask. Det hender at Nilsen og kollegene går en tur til bensinstasjonen rett over gata for å kjøpe seg noe i løpet av arbeidsdagen. Men ikke et eneste ytterplagg blir med hjem til de ansatte før tøyet er så slitt at det er gått ut av bruk, og garantert ikke kommer til å bli brukt i bedriften mer. Her fra Rygge leverer vi varer som i sin tur skal bli emballasje, derav mye for matvareindustrien. Vi ser også at flere og flere produkter skal brukes som medisinsk emballasje. Da kan vi ikke ta risikoen på at arbeidstøyet er blitt brukt mens noen gjorde opp fisk hjemme, eller at noen brukte det da de reparerte bilen i helga. Det sier Svein Walther Mathisen, innkjøpssjef for hele Peterson-konsernet. Av nevnte grunner setter bedriften en streng hygienestandard. Vi har innført klare rutiner for vask av hendene og dusjing. Vi har også tydelige regler for rydding, vask og oppfølging i produksjonslokalene. Reglene er så tydelige at Peterson Barriere nå har fått godkjenning etter den britiske bransjestandarden BRC/IOP. Den omfatter emballasjeindustri pluss næringsmidler. Vi fikk godkjenning den siste uka før jul. Dette er den anerkjente standarden som blant annet sier at arbeidstøyet skal være under strikt kontroll. De doble garderobeskapene er påbudt, og medarbeiderne får for eksempel ikke ta med seg tøyet hjem og vaske sjøl. Påbud gjelder alle Tøypåbudet gjelder for operatørene i produksjonshallen, på lageret og i verkstedet. Mathisen og kollegene i kontoravdelingen kan gå i eget tøy, men må ta på bedriftens tøy hvis de skal ut i produksjonshallen. Mathisen forteller at det før var noen som insisterte på å bruke eget tøy i produksjonen. Det var de som bare lot det tildelte tøyet henge i skapet. Bokstavelig talt er det blitt et skifte de siste årene, når det gjelder arbeidstøy i produksjonsbedrifter som denne. Noen av medarbeiderne sa kanskje at "det må vel gå an å få noe annet for de pengene"? Med andre ord ble tøy sett på som et frynsegode. Det blir det ikke lenger. Det kunne vel også hende at vi var litt slepphendte og lot ansatte få kjøpe seg noe arbeidstøy privat. Det kunne fort oppstå større kostnader ved slike egenkjøp. Særlig hvis noen kjøpte seg et så fint arbeidsplagg at også arbeidskameratene syntes de måtte ha et som var like fint. Viser hva du gjør I dag er klespolitikken i hele Peterson-konsernet ganske enhetlig: Alle skal velge fra den samme kolleksjonen. Tøyet viser hvilken del av virksomheten den enkelte representerer. Arbeidsmiljøs utsendte får seg for eksempel tildelt en rød jakke, slik alle besøkende skal ha før de går inn i produksjonsavdelingen. Funksjonærene har samme type jakke, men i grått. Hadde vi hatt slips da vi ankom Rygge, måtte vi ha tatt det av: I produksjonen er det nemlig noen særegenheter i tøyutvalget. Det har sin klare årsak i sikkerhetshensyn. Slipset kunne i verste fall dratt seg inn i de svære valsene hvor papp og papir plastbelegges. Da ville slipseieren neppe stå oppreist etterpå. I ekstruderen, det vil si stedet hvor smeltet plast påføres kartongen, er temperaturen over 300 grader. Det er grunnen til at medarbeiderne i dette området ikke får gå i t-skjorter, som jo er kortermet. Langermede skjorter gjelder. Har du ei slik skjorte på deg, har du noen sekunder til å vrenge den av før eventuell plastsprut svir seg gjennom tøyet. En ytterligere særhet er at knappene i arbeidstøyet uten unntak er i plast. Skulle en knapp løsne og falle i mellomrommet mellom to valser, vil den ikke så lett skade valseoverflaten. En metallknapp kunne til sammenligning gitt kostbare skader, ikke minst på grunn av lange tidsavbrudd i en bedrift som er avhengig av at det jobbes skift. Peterson Barrieres forretningsidé er i prinsippet enkel: Bedriften kjøper ruller med papir eller kartong, legger plast på og selger rullen igjen. Produktene herfra går videre til dem som har nytte av dem: De kan brukes til emballasje som drikkekartonger, tomatkasser, pilleesker og for eksempel til sekkene på sementfabrikker: Ett av de fem-seks lagene i en vanlig sementsekk har et plastbelegg. Du gjenkjenner det plastbelagte papiret fordi det er det seigeste når du river opp sekken. Plastlaget utgjør den "barrieren" som fabrikknavnet Peterson Barriere antyder. Rundt 95 prosent av produktene fra Rygge eksporteres. I Europa er kjæledyrmat et stort marked. Produkter som dem fra Peterson Barriere forhindrer at fettstoffer i tørrfor lekker ut til overflaten av emballasjen. Bedriften gjør et poeng av at emballasje med plastbelegg i mange tilfeller kan erstatte emballasje med aluminiumsfolie. Gevinsten er at emballasjen kan brennes etterpå, uten avfall og forurensninger. Klesavtale for 800 Peterson-gruppens klesavtale omfatter plagg til over 800 medarbeidere, på fem steder: Ranheim, Sarpsborg, Sykkylven, Moss og Rygge. Samtlige får tøy utstyrt med Peterson-logoen. Den ser ut som en elefant. Elefanten er satt sammen av bokstaver: Når du ser nøyere etter, ser du at det står Moss. Bedriften er over 200 år gammel, og starten var i Moss - nærmere bestemt i vannfallet mellom Vansjø og fjorden. Det var for kostbart og for lite hensiktsmessig at avdelingene skulle bruke forskjellige innkjøpssteder for arbeidstøy. Nå er tøyet enhetlig, identifikasjonen er lik og medarbeiderne ser ikke ut som de representerer forskjellige merkevarer, sier innkjøpssjef Mathisen. Han legger ikke skjul på at den nye arbeidstøyavtalen for konsernet ble veldig gunstig, sammenlignet med tidlige klattekjøp. Samarbeidspartneren er Wenaas, en av Norges største arbeidstøyleverandører. Avtalen er treårig, og startet ved årsskiftet. Samtidig har Peterson tegnet avtale med vaskeriselskapet Berendsen. Til Rygge kommer vaskeribilen hver onsdag, med leveranse av ferdigvasket tøy, samtidig som det gamle blir plukket opp. Hvert plagg i bedriften har en individuell identifikasjon, som tåler både vask og røff behandling. Dermed får alle igjen sine egne klær etter vask, uten noe ekstra kluss. Plaggene havner i skapet for rent tøy. Slik fortsetter kles-kretsløpet hos Peterson Barriere. Arbeidsmiljø nr.2 - 2005