Kjønnsforskjeller ved lungekreft

Tekst: Turid Børtnes (2004)

Forsker på den nye arbeidsplassen Sykere kvinner i pleie og omsorg Korsryggsmerter Langtidssyke følges ikke opp 

Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) har satt i gang et forskningsprosjekt som går ut på å følge 5.000 arbeidstakere i vanlige norske bedrifter i fem år fremover. Prosjektet legger særlig vekt på den raske teknologiske utviklingen slik som bruk av IKT. Hensikten med prosjektet er å påvise og forklare hvilke forhold i forbindelse med arbeidet som har betydning for helse og arbeidsdeltakelse. I tillegg ønsker Stami å etablere miljøer for langsiktig forskning på dette området. Det er meningen å følge arbeidstakerne over flere år, foreløpig har forskerne fått midler frem til 2006. Forskere og bedriftsledere i Norge mangler kunnskap om hvilke forhold i arbeidslivet som påvirker helse og jobbdeltakelse, om for eksempel det nye arbeidslivet representerer stress og økte krav. Studier av lungekreftpasienter viser at kvinner er mer følsomme for kreftfremkallende stoffer i sigarettrøyk, det vil si at de lettere blir rammet av slik kreft enn menn hvis de røyker. Forskningsprosjektet, som går i regi av Statens arbeidsmiljøinstitutt og Kreftregisteret startet for seks-sju år siden. Forskerne har funnet ut at kvinner har mer av et enzym som er sentralt ved omsetning av tjærestoffer, PAH, som finnes i store mengder i sigarettrøyk. Kvinner har også høyere andel av PAH-relaterte skader på arvematerialet i lungene. Dette kan ha sammenheng med det kvinnelige kjønnshormonet østrogen. Forskerne skal se mer på disse forholdene og eventuell sammenheng med betydningen for lungekreftrisiko. Kvinner i pleie- og omsorgssektoren er dobbelt så mye syke som sine mannlige kolleger. De slutter også raskere i jobben. Nå vil norsk arbeidslivsforsker bøtelegge de verste arbeidsplassene. En undersøkelse ved Sahlgrenska Institutet i Göteborg viser at kvinner i pleie- og omsorgssektoren har dobbelt så mange yrkesskader som sine mannlige kolleger. De er også fire ganger så mye utsatt for å bli uførepensjonert, i følge det svenske nettstedet forskning.se. Forsker Asbjørn Grimsmo ved Arbeidsforskningsinstituttet sier til Dagsavisen at arbeidet på en del institusjoner egentlig passer best for veltrente vektløftere. Menn har sterkere fysikk enn kvinner, det kan forklare de store forskjellene mellom kjønnene. Han kan tenke seg at de arbeidsplassene som ikke klarer å gjøre noe med forholdene blir ilagt dagbøter. Universitetet i Bergen har sett på virkningen av tiltak mot korsryggsmerter på arbeidsplassen. Det viser seg at bare trening og omfattende tiltak som involverer flere faggrupper har dokumentert effekt. Mye sykefravær og store kostnader har sammenheng med ryggsmerter hos arbeidstakerne. Men likevel vet man lite om effekten av de forskjellige tiltakene som settes i gang på arbeidsplassene. Undersøkelsen ved UiB tar for seg 28 prosjekter der det er satt i gang kontrollerte tiltak og virkninger på ett av områdene sykefravær, kostnader og nye tilfeller av korsryggsmerter er vurdert. Studien viser at mange tiltak er uten virkning, det er bare trening for å forebygge og omfattende tverrfaglig behandling med blant annet psykologi og fysioterapi som har dokumentert effekt. Langtidssykmeldte mellom 50 og 60 år og langtidssykmeldte menn med psykisk diagnose er de gruppene som har størst risiko for å bli uføretrygdet. En doktorgradsstudie for den medisinske doktorgrad viser at målrettet innsats overfor høyrisikogruppene vil redusere antallet uføretrygdede. Avhandlingen bygger på to studier, blant annet av 14.000 langtidssykmeldte som er fulgt i tre år. En fjerdedel av dem som har vært sykmeldt i mer enn åtte uker, blir uføretrygdet i løpet av en femårsperiode senere. Av dem som er sykmeldt ett helt år, ender nesten halvparten med uføretrygd. Det at mannlige sykmeldte med psykisk diagnose er ekstra utsatt kommer av at menn venter lenger med å søke hjelp og at flere menn har problemer med alkohol og medikamenter i en slik situasjon, skriver Aftenpostens nettutgave.