Kjemisk helserisiko i olje- og gass­- industrien

På tross av at råolje har vært pumpet opp av grunnen i mer enn 150 år er det lite kunnskap om den kjemiske helserisikoen som følger av produksjon og foredling.
(2009)
På tross av at råolje har vært pumpet opp av grunnen i mer enn 150 år er det lite kunnskap om den kjemiske helserisikoen som følger av produksjon og foredling.
Fra deler av industrien er det dessuten et stort sprik mellom resultatene av de undersøkelsene som er gjort, avhengig av om forskerne er knyttet til industrien eller om de har en fri og uavhengig stilling. På oppdrag fra Oljeindustriens Landsforening (OLF) har jeg nettopp vært med på å skrive en rapport om kjemisk helserisiko knyttet til utvinning og foredling av råolje; det som i Norge går under benevnelsene oppstrøms- (utvinning) og nedstrøms aktivitet (transport og foredling). Med hjelp av Medisinsk Bibliotek ved NTNU søkte vi i verdenslitteraturen og fikk opp vel 1.000 titler på artikler som omhandlet dette temaet. Det vil si, de aller fleste gjorde ikke det, og etter å ha sortert satt vi bare igjen med drøyt 60 artikler. Vi hadde ventet at det skulle være mange flere, det har jo vært drevet oljeutvinning og -foredling i mer enn 150 år i store deler av verden. Og ikke nok med det, de aller fleste artiklene dreide seg om forhold på oljeraffinerier. Fra oppstrøms aktivitet, som er av spesiell interesse for oss i Norge, fant vi bare en håndfull artikler.

Geografiske forskjeller

Oljeraffinerier i en lang rekke land har vært gjenstand for epidemiologiske undersøkelser som først og fremst har kartlagt dødelighet og kreft. Andre typer helseskader er knapt nok vurdert. En skulle tro at forholdene ved oljeraffinerier rundt om i verden var noenlunde like og at resultatene av undersøkelsene ville vise omtrent det samme. Det gjør de ikke. Mange undersøkelser fra raffinerier, spesielt i USA, finner lav forekomst av kreft og redusert dødelighet sammenlignet med resten av befolkningen og tar det til inntekt for at helserisikoen er liten. Andre studier, spesielt fra Europa, men også noen fra USA og Canada, finner derimot økt forekomst av flere typer kreft, spesielt leukemi og mesoteliom (asbestframkalt kreft i brysthinna). At dødeligheten også i disse studiene er lav skyldes først og fremst at folk i arbeid er friskere enn gjennomsnittet av totalbefolkningen som gjerne brukes til sammenligning. Totalbefolkningen omfatter også alle som er syke og som dermed, i gjennomsnitt, har kortere levealder.

Manipulerer forskningsdata

Det at funn i vitenskapelige undersøkelser spriker er ikke til å undres over, de gjør ofte det. Det som er påfallende med disse undersøkelsene, er at resultatene spriker systematisk, avhengig av om forskerne bak undersøkelsene har vært knyttet til industrien eller ikke. Dette spriket har vært heftig debattert i USA, og er også tatt opp i ei bok med tittelen "Doubt is their product" som nylig er kommet. Boka har undertittelen "How industry's assault on science threatens your health". Den er skrevet av David Michaels som president Obama har foreslått som ny sjef for OSHA. OSHA tilsvarer vårt arbeidstilsyn. Forslaget om å ansette Michaels har skapt stor debatt fordi han i boka har vist at industrien forfalsker og manipulerer forskningsdata. Sjekk www.defendingscience.org

Mangel på kunnskap

Vi har to oljeraffinerier i Norge, på Slagentangen og Mongstad. De har ikke vært vurdert med hensyn på kreftforekomst, kanskje det burde vært gjort? Hva så med oppstrømsaktivitet, altså det som i vårt land foregår offshore? Der er mangelen på kunnskap enda større. Fra norsk sokkel er det publisert ca 10 artikler, de aller fleste i løpet av de siste fem åra, og det gjør Norge faktisk til verdensledende på kunnskap om kjemisk helserisiko i denne delen av bransjen. Vi er blitt fortalt at forklaringen kan være at det ikke er andre oljeselskaper enn Statoil som slipper til uavhengige forskere. Seksjon for arbeidsmedisin ved Universitetet i Bergen og Kreftregisteret i Oslo har begge "sluppet til" og har levert viktig bidrag om kreftforekomsten blant offshore-arbeidere. Andre sykdommer som kan skyldes kjemisk påvirkning, veit vi lite om. Yrkeshygienikeren Olve Rømyhr har undersøkt forekomst av kontakteksem og astma, men det er omtrent det eneste som finnes. Rapporten vi har skrevet er en del av et større prosjekt om kjemisk helserisiko i bransjen, i regi av OLF og noen samarbeidspartnere. Rapporten ligger på hjemmesida vår, www.stolav.no/arbeidsmedisin.

Presentasjoner fra Arbeidsmiljøkongressen 2024

31 oktober 2024

Arbeidsmiljøkongressen i Grieghallen 23. og 23. oktober 2024 dekket mange teamer med foredrag og sesjoner om alt fra kunstig intelligens (KI), varsling i arbeidsmiljøsaker, psykososialt arbeidsmiljø og psykologisk trygghet, seniorer i arbeidslivet og ledelse i den hybride arbeidshverdagen. Her finner du presentasjonene til foredragsholderne.

Har du 8 minutter?

15 oktober 2024

Verdensdagen for psykisk helse minner oss om at vi alle har et ansvar, både som venner, kollegaer og samfunnsborgere, for å bidra til et miljø hvor det er trygt å snakke om mentale utfordringer. Hvordan kan arbeidsplassen jobbe med psykisk helse?

Er rollen som hovedverneombud en ensom uriaspost?

10 januar 2024

Jon, som begynte hos Arbeidsmiljøsenteret i august, har deltatt på HVO-kurs. Han føler seg nyfrelst og ikke minst ser han at det er dialogen som er det viktigste verktøyet, og i dialogen magien skjer.

Scroll til toppen