Tekst: Paul Norberg (2003)
"Han hadde englevakt - igjen, sjåfør Einar Bolkan (60), som torsdag ettermiddag falt fire meter rett ned, dundret i lasteplanet og gikk deretter rett i asfalten. - Jeg skulle opp i fliskassen og feste en kjetting. Jeg brukte stigen for å komme meg opp i været. Men da jeg vel og vakkert sto på toppen av stigen, gled den unna, og jeg gikk rett i lasteplanet først, og deretter ned på asfalten, forteller Bolkan som fredag lå sterkt forslått på Sykehuset Namsos med brudd i kragebenet." Dette er et utdrag fra Namdalsavisa 27. september i år, og liknende historier kan vi finne i de fleste av landets lokalaviser i løpet av året. Det skjer nemlig ca. 20.000 arbeidsulykker i landbaserte yrker i løpet av et år. Og dette er de registrerte ulykkene. Mørketallene er store, fordi arbeidsgivere og medisinsk personell ikke er særlig flinke til å rapportere. På tross av de høye ulykkestallene har det vært en positiv utvikling når det gjelder dødsulykker. I 2001 ble det registrert 37 dødsulykker, mens tallet i fjor var 39. Gjennom hele 1990-tallet var gjennomsnittet på 58 dødsulykker. Ved utgangen av juni måned meldte Arbeidstilsynet om 17 dødsulykker i arbeidslivet i 1. halvår 2003, og mye tydet på at utviklingen fra de foregående årene skulle holde seg. Men fra 1. juli til 15. september ble det registrert hele 18 nye dødsulykker. 2003 kan derfor lett bli et år hvor vi må tilbake til 1990-tallet for å finne relevant sammenlikningsgrunnlag. - Arbeidstilsynet er svært bekymret og ber bransjene, virksomhetene og enkeltpersoner vise større aktsomhet. Det er viktig at farekildene vurderes ved alle typer arbeid, sier direktør Ivar Leveraas i Arbeidstilsynet. Det er en oppfordring det er lett å slutte seg til. Men aktsomheten må forankres i et systematisk HMS-arbeid. Her slurves det mye, og det er ikke vanskelig å spå om flere ulykker, så lenge mange toppledere og styrerepresentanter i både privat og offentlig sektor neglisjerer sikkerheten på arbeidsplassene. I Arbeidsmiljø nr. 5-2003 skrev vi om de store manglene i sikkerhetsarbeidet som finnes på norske byggeplasser. I denne utgaven av bladet rapporteres det om Arbeidstilsynets nye aksjoner innen bygg- og anlegg, og resultatet er enda mer nedslående enn forrige gang. Det ser ut til at mange ledere i byggebransjen gjør som sjåfør Einar Bolkan i Namsos, og lar englene stå for sikkerheten. Det er i tilfelle dårlige nyheter for ansatte i risikoyrker, og vi anbefaler i stedet den mer jordnære metoden: Målrettet sikkerhetsarbeid på alle plan, hvor også toppledere deltar aktivt for å få opplæring i regelverk, risikovurdering og praktisk HMS-arbeid.
Arbeidsmiljøkongressen i Grieghallen 23. og 23. oktober 2024 dekket mange teamer med foredrag og sesjoner om alt fra kunstig intelligens (KI), varsling i arbeidsmiljøsaker, psykososialt arbeidsmiljø og psykologisk trygghet, seniorer i arbeidslivet og ledelse i den hybride arbeidshverdagen. Her finner du presentasjonene til foredragsholderne.
Verdensdagen for psykisk helse minner oss om at vi alle har et ansvar, både som venner, kollegaer og samfunnsborgere, for å bidra til et miljø hvor det er trygt å snakke om mentale utfordringer. Hvordan kan arbeidsplassen jobbe med psykisk helse?
Jon, som begynte hos Arbeidsmiljøsenteret i august, har deltatt på HVO-kurs. Han føler seg nyfrelst og ikke minst ser han at det er dialogen som er det viktigste verktøyet, og i dialogen magien skjer.