Tekst: Mats Løvstad
Det første året i Norge ble derfor tilbrakt på norskkurs. Deretter måtte Mina ta to år på videregående skole for å få søke på høyere utdanning. Først i 1993 kunne hun begynne på samfunnsøkonomi i Oslo. Der fullførte hun en master, mens hun tok diverse strøjobber. Så valgte hun å reise tilbake til Iran med datteren.
Noen år senere valgte Mina likevel å returnere til Norge på grunn av fremtidsutsiktene for sin datter.
Tilbake i Norge satte Mina straks i gang med å søke på jobber, men oppdaget fort at det var vanskelig å få tilslag.
Derfor bestemte Mina seg for å bygge på utdannelsen sin.
To og et halvt år senere gikk hun ut med en master i økonomi fra BI. Også i denne perioden søkte hun konstant på relevante jobber. Til sammen anslår Mina at hun har levert over 400 søknader etter at hun kom tilbake fra Iran. Hun ble kalt inn til intervju på tre av dem.
Alt gikk veldig bra helt frem til slutten. Da kom det frem at jeg ikke nådde opp på grunn av manglende arbeidserfaring. Jeg forsto ikke hvordan jeg skulle få denne arbeidserfaringen hvis jeg ikke fikk jobb, forteller hun og mener norske arbeidsgivere ofte blir i tvil når de skal velge en person fra en annen kultur.
De ser for seg mange problemer, og vil ikke ta risikoen. Jeg tror det er der den største hindringen ligger, men så lenge de tenker sånn så kommer vi ingen vei.
Til tross for de mange avslagene var Mina var fast bestemt på ikke å gi opp. Gjennom NAV Intro fikk hun kjennskap til Telenors nystartede prosjekt Open Mind-Integration, og endelig var hun heldig.
Prosjektet tar sikte på å hjelpe innvandrere som befinner seg i en situasjon Mina kjenner så altfor godt til. Innvandrere med høy utdanning, som sliter med å få en fot innenfor arbeidslivet, skal få en mulighet til å vise hva de kan.
Når du forsøker så mange ganger er følelsen av å få et nytt avslag nesten vanskelig å beskrive. Da kunne det gå uker før jeg var meg selv igjen.
Vurderte du noen gang å gi opp?
Nei, aldri. Jeg måtte vise min datter at det er viktig å ikke gi opp, og jeg vet det er veldig mange foreldre i innvandrermiljøet som er i samme situasjon overfor barna sine som det jeg var.
Open Mind-Integration fokuserer på det Mina mener er en glemt gruppe blant innvandrere.
De med høy utdannelse har ofte de største problemene på arbeidsmarkedet fordi de blir "likestilt" med nordmenn, og da taper ofte personer med innvandrerbakgrunn på grunn av ulike barrierer. Ledere i store, norske selskaper er mer tilbøyelige til å ansette lavt utdannede innvandrere i jobber som mange nordmenn ikke ønsker. Når det kommer en innvandrer med høy utdanning, er valget vanskelig, sier hun.
Hvorfor tror du det er så vanskelig for innvandrere å få seg gode jobber i Norge?
Først tenkte jeg at det var språket som var et problem. Jeg tok tre norskkurs uten at det hjalp. Så tenkte jeg at det kunne være at jeg måtte ta høyere utdanning i Norge for å vise hva jeg kunne. Jeg tok høyere utdanning uten at det hjalp. Så hva som ligger bak kan ikke jeg svare på.
Ironien i historien til Mina er slående. I hennes første faste jobb skal hun hjelpe personer som befinner seg i en situasjon hun selv var i inntil helt nylig. Viktigheten av å være et godt forbilde står sentralt for Mina.
Da min egen datter for noen år tilbake skulle velge utdanning spurte hun meg hvorfor hun skulle ta en lang utdanning når hun hadde sett hvor lite jeg fikk ut av det. Det er klart jeg var litt bekymret da.
Hvordan synes du norske bedrifter er til å benytte seg av arbeidskraft med innvandrerbakgrunn?
Generelt er det ganske dårlig, dessverre. Det er mange innvandrere med god utdannelse som har irrelevante jobber, og som ønsker å få brukt ekspertisen sin til noe mer nyttig. Jeg har selv hatt en rekke jobber, men har aldri fått drive med det jeg har lyst til. Nå har jeg fått den muligheten, og trives veldig godt. Og ofte handler det om nettopp det; å få en mulighet til å vise seg fram.
Jon, som begynte hos Arbeidsmiljøsenteret i august, har deltatt på HVO-kurs. Han føler seg nyfrelst og ikke minst ser han at det er dialogen som er det viktigste verktøyet, og i dialogen magien skjer.
Arbeidsmiljøkongressen har røtter tilbake til 40-tallet og blir i år arrangert fysisk for 50. gang. Kongressen er en viktig møteplass for alle som er opptatt av helse, miljø og sikkerhet. Hold av 22.-23. oktober!
Takk til alle deltakere, foredragsholdere og utstillere på Arbeidsmiljødagene! Vi håper dagene var både nyttige og hyggelige, og at du som deltok tar deg tid til å gi oss tilbakemelding når du mottar spørreundersøkelsen. Her er presentasjonene fra dagene.