Innvandreres kompetanse

(2002)

Hvor mye av sykdom og sykefravær har sammenheng med forhold i arbeidet? Er det samsvar mellom det hver enkelt arbeidstaker mener om en slik sammenheng og den vurderingen arbeidsmedisinerne gjør? 

Og kan noe av denne kunnskapen brukes til forebyggende arbeid? Dette er spørsmål som forskere som jobber med Helseundersøkelsen i Oslo, kalt HUBRO, skal forsøke å få svar på. Ca 10.000 personer i aldersgruppene 30, 40 og 45 år vil nå få spørsmål om blant annet arbeid og helse. Tre forskjellige grupper vil få invitasjon til nærmere undersøkelse. Det gjelder de som rapporterer om arbeidsrelaterte problemer med hud eller lunger samt et utvalg av dem med muskel-skjelettplager. På den måten vil forskerne sammenligne den enkeltes vurdering av arbeidets betydning for helsa med forskernes vurdering. Forskere ved NTNU arbeider nå med organisatoriske forhold som er av betydning for risiko under vanlig drift, slik som beslutninger og handlinger som bygger på opplæring og kompetanseutvikling. Dette er spesielt viktig for virksomheter hvor det aldri bør gå galt, for eksempel innen offshore, kjernekraft, romfart og landbasert prosessindustri. Dagens kvantitative risikoanalyser er i hovedsak knyttet til det tekniske utstyret og til designfasen. Forskningsinstitusjonen STAMI arbeider for tiden med flere forskningsprosjekter for å skaffe kunnskap om helseeffekter i landbruket. Bønder som produserer matvarer eksponeres for mye organisk støv som kan inneholde både naturlige og kunstige giftstoffer. I et av prosjektene er eksponeringen for mykotoksiner ved støvende arbeid undersøkt på 92 gårder. Ulike målemetoder for mykotoksiner og mykotoksinproduserende sopper er sammenlignet. I et annet prosjekt følger forskerne opp forekomsten av reproduksjonsskader, kreft og misdannelser blant nesten 570.000 personer i norske bondefamilier og kartlegger hvilke produksjonsforhold på gårdene som er knyttet opp mot disse helseskadene. En hypotese er at årsaken kan ligge i eksponering for mykotoksiner eller plantevernmidler. Fafo arbeider med et prosjekt som skal undersøke hvilke erfaringer personer som har deltatt i yrkesprøving i Oslo og Oppland har i forbindelse med jobbsøking eller overgang til videre opplæring. Forskerne skal også se på erfaringen til arbeidsgivere og skole/ressurssentre med dokumentasjon av innvandreres og flyktningers kompetanse. I et prosjekt om målinger av muggsopp og inneluft har forskere ved SINTEF Unimed funnet tegn som tyder på at muggsopp er i stand til å tilpasse seg moderne omgivelser med høye temperaturer. Den direkte sammenhengen mellom muggsopp og helse er ikke klarlagt godt nok. Derfor mangler helsemyndighetene grunnlag for å sette grenseverdier for hva som kan tåles i inneluft. Det som er slått fast er at det er en sammenheng mellom fukt i hus og dårlig helse og at sporene til enkelte muggsopper er så små at de kan trenge inn i luftveiene og forårsake lokale irritasjoner. De fleste muggsopper kan ikke vokse ved temperaturer høyere enn 35 grader, men forskerne finner stadig eksempler på at sopp likevel gjør det. Fafo har tatt utgangspunkt i dagens arbeidsmarkedssituasjon med knapphet på arbeidskraft og vil kartlegge de nye trendene i norsk arbeidsmarkedspolitikk rettet mot eldre arbeidstakere og etniske minoriteter. Prosjektet skal også se på andre lands politikk på området, og foreta de første kartleggingene av norske aktørers forståelse av arbeidstakernes utvidede rolle.