Industrivernet større enn brannvesenet i Norge

Tekst: Turid Børtnes (2003)

Over 165.000 arbeidstakere jobber i de nesten 1140 bedriftene som pr dags dato er pålagt å ha et industrivern. Det skal være bedriftens egenbeskyttelse mot uønskede hendelser, slik som brann, ulykker, personskader eller kriminelle anslag. Blant de ansatte plukkes det ut mannskaper som blir utstyrt, opplært og trenet til å takle slike situasjoner. NSO er tilsynsetat for industrivernet. Gir tvangsmulkt - Det varierer veldig fra bedrift til bedrift hvordan industrivernet fungerer, sier Flåm. - Du nevnte Dynea Lillestrøm. Det er et godt eksempel på en virksomhet med flere bedrifter på samme område, hvor det fungerer svært bra. Men vi har bedrifter i den andre enden av skalaen også, hvor det er nødvendig å ilegge tvangsmulkt for å få bedriftens ledelse til å skjønne alvoret. Flåm opplyser at NSO nylig måtte gi en bedrift tvangsmulkt som løper hver uke inntil forholdene i forbindelse med industrivernet er brakt i orden. Dette er en bedrift med stor brannrisiko. - Vi pleier å si at det først og fremst er evne og vilje det står på, ikke så mye økonomi. Mange har heller ikke skjønt at det faktisk ligger god økonomi i å ha gjennomført systematikk på HMS-arbeidet i en virksomhet. Mange har nok heller ikke tenkt godt nok gjennom konsekvensene av en brann eller lignende katastrofe i bedriften. Den sorg og det savn dødsfall eller alvorlige skader medfører er ikke målbart i penger. Industrivernpliktige NSO har ikke ressurser og kapasitet til å kontrollere alle industrivernpliktige bedrifter her i landet. De må baserer seg på risikobaserte tilsyn, der de fokuserer på virksomheter hvor forbedringspotensialet er stort. I tillegg til at NSO gjennomfører kontroller i bedriftene, følger de dem opp ved hjelp av en årlig industrivernrapport som er en "selvangivelse" for bedriftens industrivern. I forbindelse med tilsynene samarbeider NSO med andre tilsynsetater, slik som Arbeidstilsynet, Direktoratet for brann- og elsikkerhet og Statens forurensingstilsyn samt Sivilforsvaret. Som hovedregel skal industrivern organiseres ved industri- og håndverksbedrifter som sysselsetter 40 elle flere personer. Men det kan også pålegges mindre virksomheter, for eksempel drivstoffanlegg, korn- og mellagre, bedrifter i næringsparker og bedrifter med annen høy risiko. Flere bedrifter kan etablere felles industrivern hvis forholdene ligger til rette for det. Det er bedriftens eier og bruker som har ansvaret for industrivernet, at det er veløvd og effektivt og at det er organisert og blir drevet i samsvar med gjeldende bestemmelser og retningslinjer. Beredskapsklasser De industrivernpliktige bedriftene er delt inn i fire forskjellige beredskapsklasser. De to laveste klassene, 3 og 4, gjelder bedrifter der uønskede hendelser kan medføre skader, eller begrensede skader på mennesker, miljø og materielle verdier på bedriftsområdet. Beredskapsklasse 2 og 1 gjelder virksomheter der skadene kan bli langt mer alvorlige. I klasse 1 som er den strengeste, vil uønskede hendelser kunne medføre alvorlig skade ikke bare på bedriftsområdet, men også i nærmiljøet. Industrivernet skal tilpasses den enkelte bedrift på bakgrunn av kartlegging og vurdering av risikoforholdene og hvilke nød- og ulykkessituasjoner den kan stå overfor. Bedrifter i de to beredskapsklassene som har høyest risiko skal i tillegg til en grunnberedskap, være forsterket med redningsstab, orden og sikring og visse tilleggstjenester, for eksempel forsterket førstehjelp, kjemikalievern og røykdykking. Industrivernet skal dimensjoneres etter antall sysselsatte tilstede ved bedriften med fire til åtte personer i flere grupper. Mannskapet skal ha tilpasset opplæring avhengig av beredskapsklasse, og det skal sørges for jevnlige øvelser for å forbedre og vedlikeholde ferdigheter. Eier og bruker er også ansvarlig for at personellet er forsvarlig utstyrt med materiell og utstyr før de settes til innsats.