Ikke fair play i Kina

Tekst: Grethe Ettung (2008)

Arbeidstakere ved OL-lisensierte fabrikker må jobbe under helseskadelige og farlige forhold. - IOC må ta ansvar for å bedre lønns- og arbeidsforholdene, sier YS-leder Tore Eugen Kvalheim. 

I OL i Beijing har deltakerne kjempet om heder, ære og edle metaller. Samtidig har den internasjonale fagbevegelsen ført en bred kampanje for å få IOC (Inter­national Olympic Committee) til å bedre lønns- og arbeidsforholdene i sportstøyindustrien.

Brudd på rettigheter - Både i sportstøyindustrien generelt og i bedrifter som har laget lisensierte OL-produkter, er det avdekket graverende brudd på arbeidstakerrettigheter, opplyser Kvalheim. Play Fair-alliansen står bak det som er tidenes mest omfattende kampanje for å motarbeide uverdige arbeidsforhold i produksjon av sportsklær og -artikler. Start­skuddet for kampanjen gikk i forbindelse med de olympiske leker i Athen i 2004. Kampanjen rettet i første omgang søkelyset på mangelfulle arbeidstakerrettigheter i bedrifter som lager lisensierte OL-­pro­dukter. - Play Fair-rapporten "No medal for the Olympics on labour rights" dokumenterer grove brudd på arbeidstakeres rettigheter i forkant av OL i Kina. Den avslører at arbeidstakere ved OL-lisensi­erte fabrikker må jobbe under helseskadelige og farlige forhold i over tolv timer per dag, sju dager i uka, til kun halvparten av minimumslønnen i Kina. Det er i tillegg påvist barnearbeid i minst én av fabrikkene som er kontrollert, påpeker Kvalheim.

Hindrer organisering YS-lederen hevder at IOC har et selvstendig ansvar for å rydde opp i dette. - Internasjonal fagbevegelse krever også at ILO-standarder til lønns- og arbeidsforhold må inngå som en av faktorene når IOC vurderer aktuelle søkerland - Vi har hatt møter med både Tove Paule og Gerhard Heiberg. Vi er blitt møtt med velvillighet, men vi mener at Norges Idrettsforbund må stå tydeligere frem og støtte kampanjen, understreker Kvalheim. Han legger til at IOC-medlemmet Heiberg nok ser utfordringene og mener at IOC har tatt grep, men registrerer samtidig at IOC-kverna maler langsomt. Den siste Play Fair- rapporten "Clearing the Hurdles: Steps to improving working conditions in the global sportswear industry", er basert på intervjuer med 320 arbeidere i sportsutstyrsindustrien i Kina, India, Indonesia og Thailand, og tar for seg deres lønninger og arbeidsforhold. Den viser at brudd på arbeidstakerrettigheter fortsatt er normen i sportsutstyrsindustrien. - Rapporten avslører at det eksisterer en gjennomgående mangel på respekt for organisasjonsfrihet og kollektive forhandlinger. Videre dokumenterer den betydelige hindringer som arbeiderne møter, når de forsøker å utøve sin rett til å organisere seg og forhandle kollektivt, sier Kval­heim.

Idrettsutøverne har et ansvar - Vi krever at IOC og sportstøyindustrien tar ansvar og rydder opp i disse uverdige forholdene. Det må være en selvfølge at IOC-lisensierte varer og tjenester produseres i samsvar med grunnleggende arbeidslivsstandarder. Det er et politisk ansvar at vertsnasjoner respekterer grunnleggende ILO-konven­sjoner og IOC må bidra til dette. Kvalheim presiserer at også forbrukerne som enkeltindivider må bruke sin forbrukermakt i større grad og kreve at det som skal konsumeres er produsert i tråd med ILOs arbeidslivsstandarder. - Idrettsutøverne har også et ansvar. Alt for ofte hører vi av enkeltutøvere at det kun er prestasjonen som er i fokus, alt annet, som eksempelvis politikk, er uviktig. Men det går an å ha to tanker i hodet samtidig uten at det bør gå ut over prestasjonen. Våre idrettsutøvere er rollemodeller og blir lyttet til. Derfor er det viktig at de står frem og sier nei til utbytting og trakassering i arbeidslivet, understreker Kvalheim.