Ikke alle vil inn i arbeidslivet

Tekst: Turid Børtnes (2010)

De fleste som er arbeidsledige, ønsker en jobb. Men ikke alle, blant ledige oppgir en av fem at de ikke har søkt arbeid siste år.

Dette går frem av en nylig publisert rapport om ikke-yrkesaktive i Norge, hvem de er, hvorfor de ikke er i arbeid, helse­forhold, utdanning og tilsvarende. Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse (NOA) har analysert data fra Statistisk sentralbyrås (SSB) levekårsundersøkelse og arbeidskraftundersøkelse fra 2006. Dataene bygger på egenrapportering fra et representativt utvalg av befolkningen. I hvilken grad de som har svart mottar trygdeytelser, fremkommer ikke av datamaterialet.

Helsa avgjør

Undersøkelsen viser at de aller fleste som står utenfor arbeidslivet, enten er uføre eller under utdanning. Den tredje største gruppen er arbeidsledige. Arbeidsledigheten er høyest blant de yngste, det vil si aldersgruppene fra 16 - 24 år og 25 - 39 år. Ledigheten er størst blant personer med lite utdanning. Seniorrådgiver Cecilie Aagestad, en av forfatterne av rapporten, opplyser at den største andelen av de ledige som ikke har søkt arbeid, oppgir sykdom eller uførhet som årsak. Det gjelder nesten en tredjedel av gruppa. En god del sier at de ikke finner en passende jobb og en tilsvarende andel oppgir at de venter på svar fra arbeidsgiver. Men det er også mange andre grunner til å la være å søke. - Vi vet lite om den gruppa ledige som ikke søker arbeid, og vi skal helst ikke ­spekulere. Men det kan også tenkes at en god del er i en overgangsfase, for eksempel mellom utdanning og jobb, eller de kan ha mistet jobben og ennå ikke kommet i gang med jobbsøking.

Lite utdanning

Ikke overraskende er det størst andel av de ikke-yrkesaktive som oppgir egen sykdom eller uførhet som årsak til at de har sluttet i sin tidligere jobb, det gjelder en tredjedel. Deretter kommer skolegang eller studier og oppsigelse eller permittering. Det er størst avgang på grunn av uførhet i yrker med lite eller ingen krav til utdanning. I tillegg gjelder det også yrker som operatører, sjåfører og ansatte i salgs- og servicenæringen. Tendensen øker med økende alder. For de yngste aldersgruppene er skolegang og utdanning viktigste årsak til at de står utenfor arbeidslivet.

Sykepleiere utsatt

Aagestad opplyser at sykepleiere skiller seg ut fra øvrige yrkesgrupper ved at ingen oppgir uførhet i de yngre aldersgruppene, mens en av fire oppgir at de er arbeidsuføre i alderen 55 - 66 år. Undersøkelsen viser også at ikke-yrkesaktive rapporterer om mer helseplager enn de yrkesaktive. Opplevelsen av dårlig helse blir verre jo lengre de som er arbeidsuføre, har vært uten arbeid. Det gjelder de fleste lidelser, også psykiske plager som tiltar med antall år utenfor arbeidslivet.