Tekst: Turid Børtnes (2003)
Nye beregninger viser at de totale kostnadene ved sykefravær i Norge, og dermed også sykefraværet, er langt lavere enn tidligere forutsatt, antagelig 25 prosent mindre.
Tidligere har en trodd at fraværet som dekkes over folketrygden og fraværet i arbeidsgiverperioden har vært like stort. Nå viser det seg at arbeidsgivernes andel av fraværsutgiftene er en tredjedel av de totale utgiftene, ikke halvparten.
10 milliarder Utgifter til sykelønn fordeles mellom Rikstrygdeverket, som dekker legemeldt sykefravær over 16 dager, og arbeidsgiverne som betaler for arbeidsgiverperioden i 16 kalenderdager. Dette omfatter både egenmeldinger og legemeldt fravær. Det er beregningene av arbeidsgivernes utgifter som har vært gale, viser undersøkelsen. De er faktisk 50 prosent lavere enn forutsatt, for 2001 utgjør dette hele 10 milliarder kroner. Dermed blir kostnadene for sykelønnsordningen totalt redusert med samme beløp, fra 42,4 milliarder kroner til om lag 32 milliarder. Tall fra Rikstrygdeverket viser at trygdens sykepengeutbetalinger beløp seg til 25,9 milliarder kroner i 2002. De nye opplysningene om sykefravær og kostnader er basert på registreringer i Rikstrygdeverket av legemeldt sykefravær og Statistisk sentralbyrås statistikk over egenmeldt fravær, omtalt i Tidsskrift for Den norske lægeforening. Det er fraværet i 2001 som er utgangspunkt for beregningene.
Intensjonsavtalen Det har blitt etablert en slags tommelfingerregel om en femti-femtifordeling av sykefravær og utgifter etter at ny sykepengeordning ble innført i 1978, skriver de to forskerne bak undersøkelsen. De har sett på tall fra Rikstrygdeverket, legemeldte sykefraværsdager og Statistisk sentralbyrås undersøkelse over egenmeldt fravær og funnet at det totale antall sykefraværsdager som faller på arbeidsgiver er vel 34 prosent av det totale fraværet, ikke 50 prosent. Det viser seg at menn har en del høyere fravær i arbeidsgiverperioden enn kvinner, 37 prosent mot 32,7 prosent. I og med disse nye tallene ser det ut som om at den delen av Intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv som omfatter sykefravær er laget på ganske sviktende grunnlag. I følge avtalen skal sykefraværet i perioden 2001 til 2005 reduseres med 20 prosent. Dette målet kan allerede være oppnådd.
Fredag den 4 april 2025 vedtok regjeringen at endringer i arbeidsmiljøloven skal tydeliggjøre ansvaret for å sikre et fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø. Hva endringene blir helt konkret, er nå opp til Arbeidstilsynet sammen med partene i arbeidslivet. Vi heier på dette
Det er mange arbeidsplasser som står i situasjoner som kan oppleves som emosjonelt og relasjonelt belastende. Det betyr ikke at vi nødvendigvis kan fjerne eksponeringsfaktoren, men bedrifter må jobbe organisatorisk på en slik måte at ansatte ikke blir syke av det. Vi inviterer til foredrag om emosjonelt arbeid på Verdens arbeidsmiljødag 28. april.
Kan manglende evne til å skille rolle og person velte fremtiden? Ikea-dommen understreker verneombudets rett til å ytre seg kritisk i kraft av rollen, uten å risikere represalier skriver seniorrådgiver Øystein Grytøyr i denne kronikken. Kronikken ble først publisert i HMS-magasinet.