IA-avtalen virker

(2005)

Ulike eksperter har flere forskjellige forklaringer på hvorfor det er nedgang i sykefraværet, men det er et uomtvistelig faktum at endringen kommer etter flere år med en kraftfull kampanje for nettopp å få ned de store trygdeutbetalingene til sykefravær. Partene i arbeidslivet er (og har vært) pådrivere for å få forankret idéene om inkluderende arbeidsliv ute i virksomhetene, og nå kommer resultatene. 25 prosent nedgang i sykefraværet det siste året forteller at et stort antall bedrifter i både privat og offentlig sektor har lykkes. Og det er ganske tøvete å påstå at avtalen om inkluderende arbeidsliv ikke har noe med nedgangen å gjøre, slik professor Victor D. Norman hevdet i en kronikk i Dagens Næringsliv rett før påske. Prosessindustrien jobbet tidlig med å få IA-avtalen forankret i sine virksomheter, og det er denne industrien som oppnådde positive resultater først. Senere har dette spredd seg til både private og offentlige virksomheter. Og når sykefraværet går nedover, kommer også de positive medieoverskriftene. Nesten daglig kan vi nå lese om bedrifter, kommuner eller andre virksomheter som har oppnådd gode resultater. Det er ikke lenge siden situasjonen var motsatt. Så sent som i statsbudsjettforhandlingene i fjor høst, var det sterke krefter i regjeringen som ville IA-avtalen til livs, men framstøtene ble slått tilbake; først og fremst på bakgrunn av at et flerårig, tålmodig arbeid begynte å gi resultater. Forhåpentligvis vil sykefraværet fortsette å synke en stund til, inntil det stabiliserer seg på et lavere nivå enn det vi har sett de siste fem-seks årene. Da får vi kanskje også se hvordan det går med de to andre delmålene i IA-avtalen; Få tilsatt langt flere arbeidstakere med redusert funksjonsevne Øke den reelle pensjoneringsalder. Samfunnsøkonomisk er det utvilsomt en fordel at sykefraværet blir lavere. Men det er fortsatt et åpent spørsmål om det er blitt færre syke i arbeidslivet enn tidligere. Hvis nedgangen i sykefraværet skyldes at eldre arbeidstakere og ansatte med nedsatt funksjonsevne er blitt støtt ut fra arbeidsplassene, blir det umulig å nå to andre delmålene i IA-avtalen. Hvis den individuelle oppfølgingen av ansatte fører til at kronisk syke føler seg presset til å gå på jobb, når de av helsemessige årsaker strengt tatt burde holdt seg hjemme, så er dette en negativ effekt av IA-avtalen som kan føre til en ny sykefraværssmell om et år eller to. Det er ingen som sitter med fasiten på disse spørsmålene ennå, men IA-avtalens første mål var kort og godt å redusere sykefraværet med minst 20 % for hele avtaleperioden. Dette målet er i ferd med å bli nådd. Så får vi regne med at partene i arbeidslivet fortsetter å være pådrivere for tilrettelegging av arbeidsplassene, og for å heve kompetansenivået på alle plan for å sikre at færrest mulig blir syke eller skadelidende på sine arbeidsplasser. For det primære målet er å sikre et arbeidsmiljø som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, slik det er formulert i formålsparagrafen i forslaget til ny arbeidsmiljølov. Sitat: Samfunnsøkonomisk er det utvilsomt en fordel at sykefraværet blir lavere. Men det er fortsatt et åpent spørsmål om det er blitt færre syke i arbeidslivet enn tidligere. Arbeidsmiljø nr. 3- 2005