Tekst: HåkonLasse Leira (2006)
Artikkelen "Astmarisiko på jobb" (Arbeidsmiljø nr 6/2006) tyder på at jeg har uttrykt meg uklart i et intervju med journalist Anne-Lise Aakervik. Jeg oppfordrer i artikkelen alle som har astma som utløses på jobb om ganske enkelt å slutte. Dette rådet bør nyanseres. Rådet er riktig for alle som reagerer allergisk på stoffer i arbeidsmiljøet, for eksempel bakere med melastma eller alle som reagerer på isocyanater. Et unntak fra denne regelen er allergi mot lateks hvor astmaen kan bli bedre om eksponeringen blir redusert kraftig. (Det vil blant annet si at en må unngå hansker med pudder). Dersom astmaen ikke er av allergisk type (pasientene bør spørre legen sin om dette) kan det være tilstrekkelig med yrkeshygieniske tiltak for å få ned eksponeringen. Det gjelder ikke bare for støv, røyk og gass, men også forhold som dårlig inneklima, fysisk anstrengelse og stress. Dessuten er det viktig med tett oppfølging av lege for å kontrollere at tiltakene er tilstrekkelige til å forhindre at sykdommen blir kronisk. I artikkelen står det videre at Arbeidstilsynet får ca 2000 meldinger om astma hvert år og at hver lege kanskje får rundt 25 tilfeller i løpet av sin legetid. Det riktige tallet på meldinger er 200, men det er store mørketall her og antallet burde antakelig vært minst 1000. Med 4000 fastleger i landet betyr det at hver allmennpraktiker i gjennomsnitt får et nytt tilfelle av arbeidsrelatert astma hver 4. år, noe som betyr ca 10 tilfeller i løpet av legekarrieren. Vi kan dermed ikke vente at samtlige leger vil spørre alle voksne astmatikere om hvilke forhold de arbeider under. Kanskje det bør skrives utenpå medisinpakningen at legen og pasienten må snakke om det? Hilsen Håkon Lasse Leira, Overlege ved Arbeidsmedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital i Trondheim