Hva er nytteverdien av helsekontroller?

(2008)

Inntrykket er at kravet fra bedriftskundene om andre helsekontroller øker. Hva er nytteverdien av disse? Kan den beregnes på noen måte? I en mye omtalt artikkel fra 1997 gjorde arbeidsmedisinerne Wim de Kort og Frank van Dijk en beregning av nytteverdien av helsekontroll for å forebygge astma hos ansatte som jobber med forsøksdyr på laboratorier(1). Astma mot forsøksdyr kan være et ganske stort problem, og ramme så mange som 10 % av de ansatte på en dyrestall. Oppstått astma betyr at den ansatte som regel må bytte jobb. Tanken var at ved å finne fram til ansatte med allergisk disposisjon, såkalt atopi, kunne man forebygge tilfeller av yrkesastma siden disse har en tredoblet risiko for astma sammenlignet med ikke-atopikere. I artikkelen regnet forfatterne ut at for å forhindre et astmatilfelle måtte man undersøke 122 personer og 17 av disse ville bli utelukket fra ansettelse. 12 av disse 17 hadde ikke atopi, men ville bli utelukket fordi de hadde en falsk positiv prøve. Gevinsten ble regnet til å være ganske liten i forhold til hva man skulle tro. Omfanget av forsøksdyrastma ville bare gå ned fra 10 % til om lag 9 % ved hjelp av en slik helsekontroll. Det må nevnes at dagens norske lovgiving ikke tillater denne typen føransettelsesundersøkelser, men at eksempelet nevnes fordi beregningene kan brukes på andre forhold. Satsing på helsekontroll kan gjøre at man unnlater å gjennomføre andre tiltak som kan være vel så effektive. En større norsk virksomhet som driver med forsøksdyr, valgte å innføre rigide yrkeshygieniske tiltak og reduserte derved astmarisikoen fra om lag 10 % til angivelig ned mot null. Helseovervåkingen kan da begrenses til å fange opp personer med tidlige symptomer på astma, hvis det likevel skulle inntreffe, og omplassere dem til annet arbeid tidligst mulig. Enkle beregninger Beregningene som de Kort og van Dijk gjorde, er basert på noen forutsetninger om kvaliteten på metoden som brukes, hyppigheten av atopi og risiko for forsøksdyrastma. Ellers er dette enkel matematikk. Denne typen beregninger kan nok brukes i større grad enn det som er vanlig i dag. Ved bruk av et enkelt regneark kan forutsetningene for beregningene endres, og man kan regne seg fram til et bedre beslutningsgrunnlag enn ved bare å bruke godt arbeidsmedisinsk skjønn. I en rapport fra Center for Arbejdstidsforskning har lege Henrik Bøggild brukt prinsippene fra de Kort og van Dijk til å lage noen kritiske refleksjoner over nytteverdien av de av EU lovpålagte helsekontroller av nattarbeidere(2). Rapporten gir råd om hvordan man kan gå fram på en fornuftig måte med tanke på helsekontroll av nattarbeidere. Mye av tenkningen i rapporten kan overføres til andre typer helsekontroller. Vær kritisk - still spørsmål Mitt inntrykk er at det gjøres mange gode refleksjoner rundt nytteverdien av helsekontroller i mange BHT i dag. Mange lar seg likevel presse til å gjøre helsekontroller i kundevirksomheter som har større tro på nytteverdien av disse, enn det BHT har. Det er markedskreftene som rår. Men kanskje kan et enkelt regnestykke være til hjelp i beslutningsprosessen. Kanskje burde også kundevirksomhetene bli flinkere til å stille kritiske spørsmål til nytteverdien av helsekontroller som de bestiller og betaler for. De lever også i et marked og kan umulig se seg tjent med å kaste bort penger på tiltak som kanskje ikke virker.