Høy sysselsetting = høyt sykefravær

Tekst: Turid Børtnes (2010)

Det var konklusjonen til forsker Roger Bjørnstad i Statisk sentralbyrå etter at han hadde vist sammenhengene mellom den sjenerøse velferdsmodellen her i landet, arbeidsdeltakelse og sykefravær.

Bjørnstad la frem sine tall på Arbeidsdepartementets faglige seminar om sykefravær i Oslo i dag.

400.000 arbeidstakere mer

På OECDs statistikk over arbeidsdeltakelse i OECD-land etter kjønn og alder ligger Norge nesten på topp med bare Island foran seg på lista. Hvordan utviklingen har vært i Island nå etter at landet ble så hardt rammet av finanskrisa, er ikke kjent.

Det er særlig kvinneandelen i arbeidslivet som drar opp tallene, men andelen eldre er også svært høy.

Bjørnstad opplyste at Norge har 400.000 arbeidstakere mer i arbeidsstyrken enn vi ville hatt hvis vi hadde ligget på gjennomsnittet for OECD-landene når det gjelder kvinner og eldres sysselsetting.

• Men statistikken viser at dette er de to gruppene som er de største forbrukerne av sykepenger, slo Bjørnstad fast.

Vellykket velferdsmodell

Den norske arbeidslivsmodellen og velferdsmodellen, har blant annet en sjenerøs sykelønnsordning. Den gir incentiver og påvirker arbeidslivet i ganske stor grad, både når det gjelder å arbeide og det motsatte. De som er forventet å ha et stort fravær, har det, mens andre ordninger sørger for å holde folk i arbeid.

• Denne modellen og vår velferdsstat ble på enkelte hold spådd at den ikke ville klare seg, men det har ikke skjedd. Vi har både en svært høy arbeidsdeltakelse, fleksibilitet, trygghet og høy økonomisk vekst.

• Mange snakker nå om flexurity, det innebærer at man kombinerer det beste fra et fleksibelt arbeidsliv med trygghet. Trygghet og inntektssikring gir innsatsvilje i arbeidslivet. Ordningen bygger både på arbeidslinja og universelle ordninger for alle.

Konjunkturavhengig

Men Bjørnstad la ikke skjul på at dette er en kostbar ordning for staten, og den er særlig sårbar for alderssammensetningen i befolkningen. Sykefraværet er også svært konjunkturavhengig.

Tall for NHO-området fra 1971-2008 viser stabile tall for sykefraværet på 6-7 prosent i denne perioden bortsett fra konjunktursvingninger og perioder med omlegging av sykelønnsordningen.

• Arbeidsmarkedet har disiplinerende effekter både for syke og friske. De som er i jobb, er redde for å miste arbeidet, og de vil nødig melde seg syke i perioder med ledighet. Når arbeidsmarkedet er stramt, er det lettere for arbeidstakere med dårlig helse å få arbeid, noe som gir høyere sykefravær.

Beregninger har også vist at det er en stor sammenheng mellom kvinners sykefravær og svangerskap og fødsel. I alderen 20-34 år sto svangerskapsrelatert fravær for 71 prosent av kvinnenes sykefravær, for alle kvinner i fruktbar alder utgjorde det ca halvparten av fraværet.

Dyrt i fremtiden

Norge står foran en eldrebølge, den kommer til å legge press på velferdsstaten. Demografiske beregninger viser at andelen arbeidstakere i alderen 25-59 år kommer til å falle i forhold til andelen over 60 år.

I dag har vi svært mange i arbeidsdyktig alder sammenlignet med antallet eldre, om 40-50 år er dette forholdet snudd.

• Vi må derfor regne med fortsatt høyt sykefravær og etter hvert en økning. Vi har en god velferdsordning, men den vil bli satt under press som en følge av aldringen av befolkningen. Det vil medføre en underdekning i statens finanser som vil kunne få følger for bruk av oljepenger og skattenivå.