Tekst: Turid Børtnes (2001)
Skoleelevers arbeidsmiljøforhold skal lovreguleres. Kirke, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF) har sendt et lovforslag ut på høring, men det følger ingen sanksjonsmuligheter med forslaget.
Lovforslaget representerer ingen endringer i kravene til arbeidsmiljø for elever og medfører derfor heller ingen økonomiske konsekvenser, siden det tar utgangspunkt i de skjønnsmessige standardene som allerede er nedfelt i forskriften, skriver KUF i høringsbrevet.
Hva er poenget med å lovregulere noe som allerede finnes i en forskrift?
Det er riktig at forslaget tar utgangspunkt i de skjønnsmessige standardene som er fastsatt i forskriften på området. Poenget med å sette denne bestemmelsen inn i opplæringsloven er å synliggjøre og understreke den, sier avdelingsdirektør Geir Helgeland i KUF.
En konsekvens av at bestemmelsene tas inn i opplæringsloven er at tilsynet for at loven etterleves overføres fra kommunale til statlige myndigheter. Det løser problemet med kommunens dobbeltrolle som både eier av skoleanleggene og tilsynsmyndighet. Dessuten sikrer det mer lik praktisering.
På den annen side har ikke staten noen sanksjonsmuligheter overfor kommuner og fylkeskommuner som ikke etterlever lovbestemmelsene eller følger eventuelle pålegg gitt i den forbindelse.
Lovforslaget omfatter det fysiske arbeidsmiljøet til skoleelevene. Det heter at alle grunnskoler og videregående skoler skal være helsemessig tilfredsstillende. Skolene skal bygges og drives slik at det blir tatt hensyn til elevenes helse, hygiene og trygghet.
Elevene gis ikke individuelle rettigheter, det er skolens ansvar som reguleres av reglene. Men samarbeidsutvalg og skoleutvalg samt elevråd og foreldreråd har rett til å uttale seg og komme med forslag i alle saker som gjelder arbeidsmiljøet på skolen.
Departementet selv skriver i sine kommentarer at barn er mer mottakelige for belastninger som følge av dårlig inneklima enn voksne arbeidstakere. Krav til arbeidsmiljøet vil bidra til å sikre likeverdig opplæring og kvalitet på arbeidsmiljøet.
Men mange kommuner overholder jo ikke en gang gjeldende forskrift for miljørettet helsevern i barnehager og skoler. I Bærum er 23 av 40 grunnskoler enten underkjent eller pålagt strakstiltak av helsemyndighetene på grunn av elendig forfatning. Hva er da vitsen ved å lovregulere bestemmelsene, når det ikke skal koste noe?
Kravene til blant annet inneklima står allerede i forskriften og de skal overholdes. Beklageligvis har vi svært små sanksjonsmuligheter overfor de kommuner som ikke gjør det. For øvrig forholder loven seg til generelle forhold, ikke konkrete saker, så jeg kan ikke kommentere enkelttilfeller.
Departementet går nå gjennom høringsuttalelsene i saken. Det er meningen at lovbestemmelsene skal tre i kraft 1. august 2002.
Arbeidsmiljøkongressen i Grieghallen 23. og 23. oktober 2024 dekket mange teamer med foredrag og sesjoner om alt fra kunstig intelligens (KI), varsling i arbeidsmiljøsaker, psykososialt arbeidsmiljø og psykologisk trygghet, seniorer i arbeidslivet og ledelse i den hybride arbeidshverdagen. Her finner du presentasjonene til foredragsholderne.
Verdensdagen for psykisk helse minner oss om at vi alle har et ansvar, både som venner, kollegaer og samfunnsborgere, for å bidra til et miljø hvor det er trygt å snakke om mentale utfordringer. Hvordan kan arbeidsplassen jobbe med psykisk helse?
Jon, som begynte hos Arbeidsmiljøsenteret i august, har deltatt på HVO-kurs. Han føler seg nyfrelst og ikke minst ser han at det er dialogen som er det viktigste verktøyet, og i dialogen magien skjer.