Tekst: Turid Børtnes (2001)
Skoleelevers arbeidsmiljøforhold skal lovreguleres. Kirke, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF) har sendt et lovforslag ut på høring, men det følger ingen sanksjonsmuligheter med forslaget.
Lovforslaget representerer ingen endringer i kravene til arbeidsmiljø for elever og medfører derfor heller ingen økonomiske konsekvenser, siden det tar utgangspunkt i de skjønnsmessige standardene som allerede er nedfelt i forskriften, skriver KUF i høringsbrevet.
Hva er poenget med å lovregulere noe som allerede finnes i en forskrift?
Det er riktig at forslaget tar utgangspunkt i de skjønnsmessige standardene som er fastsatt i forskriften på området. Poenget med å sette denne bestemmelsen inn i opplæringsloven er å synliggjøre og understreke den, sier avdelingsdirektør Geir Helgeland i KUF.
En konsekvens av at bestemmelsene tas inn i opplæringsloven er at tilsynet for at loven etterleves overføres fra kommunale til statlige myndigheter. Det løser problemet med kommunens dobbeltrolle som både eier av skoleanleggene og tilsynsmyndighet. Dessuten sikrer det mer lik praktisering.
På den annen side har ikke staten noen sanksjonsmuligheter overfor kommuner og fylkeskommuner som ikke etterlever lovbestemmelsene eller følger eventuelle pålegg gitt i den forbindelse.
Lovforslaget omfatter det fysiske arbeidsmiljøet til skoleelevene. Det heter at alle grunnskoler og videregående skoler skal være helsemessig tilfredsstillende. Skolene skal bygges og drives slik at det blir tatt hensyn til elevenes helse, hygiene og trygghet.
Elevene gis ikke individuelle rettigheter, det er skolens ansvar som reguleres av reglene. Men samarbeidsutvalg og skoleutvalg samt elevråd og foreldreråd har rett til å uttale seg og komme med forslag i alle saker som gjelder arbeidsmiljøet på skolen.
Departementet selv skriver i sine kommentarer at barn er mer mottakelige for belastninger som følge av dårlig inneklima enn voksne arbeidstakere. Krav til arbeidsmiljøet vil bidra til å sikre likeverdig opplæring og kvalitet på arbeidsmiljøet.
Men mange kommuner overholder jo ikke en gang gjeldende forskrift for miljørettet helsevern i barnehager og skoler. I Bærum er 23 av 40 grunnskoler enten underkjent eller pålagt strakstiltak av helsemyndighetene på grunn av elendig forfatning. Hva er da vitsen ved å lovregulere bestemmelsene, når det ikke skal koste noe?
Kravene til blant annet inneklima står allerede i forskriften og de skal overholdes. Beklageligvis har vi svært små sanksjonsmuligheter overfor de kommuner som ikke gjør det. For øvrig forholder loven seg til generelle forhold, ikke konkrete saker, så jeg kan ikke kommentere enkelttilfeller.
Departementet går nå gjennom høringsuttalelsene i saken. Det er meningen at lovbestemmelsene skal tre i kraft 1. august 2002.
Fredag den 4 april 2025 vedtok regjeringen at endringer i arbeidsmiljøloven skal tydeliggjøre ansvaret for å sikre et fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø. Hva endringene blir helt konkret, er nå opp til Arbeidstilsynet sammen med partene i arbeidslivet. Vi heier på dette
Det er mange arbeidsplasser som står i situasjoner som kan oppleves som emosjonelt og relasjonelt belastende. Det betyr ikke at vi nødvendigvis kan fjerne eksponeringsfaktoren, men bedrifter må jobbe organisatorisk på en slik måte at ansatte ikke blir syke av det. Vi inviterer til foredrag om emosjonelt arbeid på Verdens arbeidsmiljødag 28. april.
Kan manglende evne til å skille rolle og person velte fremtiden? Ikea-dommen understreker verneombudets rett til å ytre seg kritisk i kraft av rollen, uten å risikere represalier skriver seniorrådgiver Øystein Grytøyr i denne kronikken. Kronikken ble først publisert i HMS-magasinet.