(2005)
Sykefraværet var 12 prosent lavere i 2. kvartal i 2005 enn i samme periode i fjor. Det legemeldte sykefraværet synker mest, og ble redusert fra 7,2 til 6,3 prosent i den samme perioden. Statistisk sentralbyrå (SSB) viser også at fraværet for kvinner gikk ned med 1,1 prosentpoeng, mens tilsvarende tall for menn var 0,7. Nedgangen i sykefraværet er sterkest i virksomheter som har inngått avtale om inkluderende arbeidsliv (IA-avtale) før 2003. Det indikerer at langsiktig og målrettet arbeid nytter. Mange har jobbet systematisk og godt for å tilrettelegge arbeidet, og dermed forebygge skader, ulykker og sykdommer. De som forventer kortsiktige resultater av denne type tiltak, blir skuffet, men kombinert med økt arbeidsmiljøopplæring blant ledere og ansatte, gir slik tilrettelegging resultater på lengre sikt. Det er grunn til å glede seg over det positive arbeidet som skaper færre plager for de ansatte, og som samtidig fører til lavere fravær. Dette gir også en samfunnsmessig bonus i form av lavere trygdeytelser. Men det er dessverre også en annen side av den statistiske medaljen. Utstøting! Det er dessverre fullt mulig å få ned sykefraværet ved å kvitte seg med dem som er mest utsatt for sykdom. Ofte er det arbeidstakere med redusert arbeidsevne; i en del tilfeller er det eldre arbeidstakere. Resultatet av utstøting fra arbeidslivet kan blant annet leses i statistikken over uføreutviklingen. Fra 1. kvartal 2004 til 1. kvartal 2005 økte antall uføre fra 302.000 til 313.000 i Norge; en økning på 3,3 prosent. Østfold fylke hadde størst nedgang i sykefraværet det siste året. Men topper også en annen statistikk: Sammen med Rogaland ligger fylket høyest i prosentvis økning av uføreytelser. Slike tendenser gir grunn til ettertanke. Den senere tiden har vi også sett store og velkjente mediebedrifter offentliggjøre et kynisk syn på sine medarbeidere. Både Dagbladet og VG er i gang med nedbemanninger, og i begge avishus har ledelsen gått ut med forslag om sluttpakker for eldre arbeidstakere. Økonomisk sett kan disse pakkene sikkert forsvares. Men med tanke på IA-målet om å øke den reelle pensjonsalder, er dette feil tiltak. Det er ikke usannsynlig at godt voksne arbeidstakere som presses ut av arbeidsplassen sin på denne måten, ganske snart havner i en statistikk for mottakere av trygdeytelser. For å låne et uttrykk fra fotballens verden: Det er viktig å se bak resultatene. Og denne gang skal vi på den ene side rope hurra for de gode tiltakene som fører til færre sykdommer, ulykker og helseplager, og samtidig være klar over at det fortsatt pågår en utstøting som faktisk kan påvirke sykefraværsstatistikken i positiv retning. Det er et av paradoksene i avtalen om inkluderende arbeidsliv. Sitat: Det er dessverre fullt mulig å få ned sykefraværet ved å kvitte seg med dem som er mest utsatt for sykdom. Arbeidsmiljø nr. 6- 2005