Helseutfordringer for shippingbransjen

Farstad Shipping har 1300 ansatte fordelt på fire kontinent. En HMS-undersøkelse i 2004 avslørte at selskapet hadde stor oppmerksomhet rettet mot miljø og sikkerhet, men mindre på helse.
Tekst: Anne-Lise Aakervik (2007)
Farstad Shipping har 1300 ansatte fordelt på fire kontinent. En HMS-undersøkelse i 2004 avslørte at selskapet hadde stor oppmerksomhet rettet mot miljø og sikkerhet, men mindre på helse.
Farstad shipping ASA har offshore servicefartøy utenfor Australia, Asia, Brasil, Nigeria og i Nordsjøen. Mannskapet er en blanding av nordmenn, portugisere, brasilianere, briter og andre nasjonaliteter, og multi­nasjonaliteten er i seg selv en utfordring i HMS-spørsmål. I prosjektet "Helse i fokus" satser selskapet på å gi de ansatte et bedre helserettet tilbud. - Vi ser at temaet helse blir mer og mer viktig. Kravene som gjelder for oljebransjen ellers overføres nå til oss som jobber innen offshore service. Det sier Magnar Gjerde, som er HMS-koordinator i Farstad Shipping. - Som et ledd i å bedre helsedelen ville vi kartlegge helseproblemer hos ansatte på skipene. Sintef Helse, som har erfaring med slike prosjekter, passet oss derfor svært godt, sier Gjerde. Tøffe forhold Ingunn Holmen Geving er forsker ved SINTEF Helse, og prosjektleder for "Helse i fokus". - God fysisk og psykisk helse er viktig for at de ansatte skal yte sitt beste og fungere bra i hverdagen. De seilende påvirkes av mange ytre forhold når de skal gjøre jobben sin, som vær, vind, temperatur, bølgehøyder osv. De jobber turnus: Seks timer på og seks timer av, og hvis de ikke får hvilt seg nok på frivakta på grunn av mye bevegelse, vibrasjoner og støy kan dette påvirke yteevnen og konsentrasjonen under arbeidet. - Det å jobbe på båt gir andre begrensninger og muligheter for å utføre helse­tiltak enn hos dem som jobber på fast grunn. Ved tung sjø må man kompensere ekstra for å holde seg på beina, og de som jobber langs oljeplattformene står ofte og ser opp for å følge med når de laster/losser containere eller manøvrerer slanger. Andre operasjoner er svært ryggbelastende. Alt i alt gir denne typen jobb større belastning på kropp og helse enn hva en tilsvarende jobb hadde gjort på land, sier Holmen Geving. Det samme med andre helsemessige forhold som muligheten til å trene, riktig bekledning og sikkerhet. Brukerstyrt spørreskjema I prosjektet benyttes en metodikk med fokus på brukerstyrt konseptutvikling. Metoden tar utgangspunkt i brukernes behov og sikrer at disse blir ivaretatt i utviklingen av nye produkter eller tjenester. For å finne disse behovene gjennomførte SINTEF Helse en rekke intervju av seil­ende mannskap og sentrale folk i administrasjonen. På bakgrunn av svarene har de kartlagt arbeidsmiljøproblemer og en rekke ønsker, behov og forhold som gjelder forebyggende helsearbeid og arbeidsmiljøtiltak. Kartleggingen ble omformet til en spørreundersøkelse som de seilende deretter har svart på. Tema i spørreundersøkelsen dreide seg blant annet om fysisk aktivitet, kosthold, søvn/skiftarbeid, muskel- og skjelettplager, psykososiale og mellommenneskelige forhold. Svarene herfra danner grunnlaget for en kravspesifikasjon for de tiltakene som Farstad bør prioritere. Ekstra belastning Ingunn Holmen Geving har sammen med kollega Kristin Ulven Jørgensen vært ute på forsyningsskipet "Far Star" i Nordsjøen for å få innblikk i arbeidshverdagen og utfordringene som mannskapet møter offshore. De gjorde også noen fysiologiske tester av kroppstemperatur og hjerte­frekvens under arbeid. Målingene avslørte at de som jobbet på dekk hadde for lav temperatur i nakken. De er også i større grad plaget med nakkestivhet/smerter i og med at de ser mye opp mot oljeinstallasjonen. Skal man forebygge kroniske skader bør man sørge for god blodsirkulasjon ved å holde musklene i nakken varme og stenge kulda ute. Forskerne fremhever at fysisk aktivitet er viktig. - Det hjelper ikke å bare trene når man er hjemme. Derfor er det viktig å legge forholdene til rette også om bord. Gjerne litt bedre enn en omgjort mannskapslugar med ergometersykkel og ei tredemølle.
Allerede i gang - Den ferdige spørreundersøkelsen ble sendt ut i norsk og engelsk versjon til ca 700 seilende hvorav 499 svarte, sier Geving. Det er en god svarprosent. - Vi er nå i ferd med å foreslå tiltak for å bedre arbeidsmiljøet og forebygge ­helseplager. Disse skal iverksettes og ­evalueres. Men allerede nå ser vi at Farstad har tatt tak i behov som spørreunder­søkelsen avdekket. For eksempel har de sendt kokkene på kurs, for å etterkomme et ønske om faglig oppdatering, og gjøre maten mer spennende og sunnere med de råvarene som er tilgjengelige. De har også tatt initiativ til mannskapssamling med ektefeller. Dette var noe mange etterlyste. En tredje ting er innkjøp av fleecehalser til dem som jobber på dekk, for at de skal holde på varmen i nakken. - Det er veldig bra, sier Ingunn Geving. Det viser at selskapet har handlekraft, og ikke sitter og venter på at listene våre skal bli ferdige. På den andre siden skaper slike undersøkelser forventninger hos de ansatte, og det er derfor viktig at ledelsen iverksetter synlige tiltak raskt. Gode tilbakemeldinger - Tilbakemeldingene vi har fått på de tiltakene som er gjennomført er gode. Det sier verneombudet på "Far Star", John Støylen. - Fleecehalsene blir mye benyttet. Ellers har vi fått utvidet trimmulighetene våre på båten. Verneombudet på "Far Symphony", Martin Nordstrand, sier at spørreundersøkelsen ble godt mottatt, og at de fleste etterlyser bedre muligheter til å trene mens de er på jobb. - Vi går inn til land annenhver dag, og skulle gjerne hatt tid til å trene da, sier han. Dette er noe som forskerne ved SINTEF Helse ser nærmere på. - Vi er i ferd med å utarbeide forslag til treningsprogram til sjøs. Videre har vi tenkt å følge opp noen grupper seilende med tanke på bedring av fysisk form. Dette må være frivillige som forplikter seg til å følge et opplegg over litt tid, sier Holmen Geving. Farstadsamlinger Farstad Shipping har allerede et lavt sykefravær, fire prosent, men ledelsen ser at når folk først blir sykmeldte er de så utkjørte at det tar lang tid før de kommer tilbake, om de i det hele tatt gjør det. Sykefraværet går i mange tilfeller over til kroniske lidelser. - Det er derfor viktig å ta vare på folk før de må sykmeldes, og det forsøker vi å gjøre noe med gjennom helse i fokus, sier Magnar Gjerde. - Samtidig med dette prosjektet har vi, i samarbeid med Hydro, fått automatisert overføringen av bulk mellom skip og plattform, det betyr mindre fysisk belastning på dekkmannskapene, sier Gjerde. - Som en del av prosjektet har vi innført Farstad-samlingene, som betyr at alle ansatte blir innkalt til et møte, der land og sjøansatte møtes i mindre grupper. Dette har ført til at de seilende har fått mer innflytelse på nybygg, både innemiljø, tren­ingsmuligheter og egen arbeidsplass på dekk, bro og maskin. Effekten av prosjektet skal på sikt kunne måles i form av rekruttering av høyt kvalifisert personell, høy jobbtilfredshet og motivasjon hos arbeidstagerne, avslutter Magnar Gjerde.

Presentasjoner fra Arbeidsmiljøkongressen 2024

31 oktober 2024

Arbeidsmiljøkongressen i Grieghallen 23. og 23. oktober 2024 dekket mange teamer med foredrag og sesjoner om alt fra kunstig intelligens (KI), varsling i arbeidsmiljøsaker, psykososialt arbeidsmiljø og psykologisk trygghet, seniorer i arbeidslivet og ledelse i den hybride arbeidshverdagen. Her finner du presentasjonene til foredragsholderne.

Har du 8 minutter?

15 oktober 2024

Verdensdagen for psykisk helse minner oss om at vi alle har et ansvar, både som venner, kollegaer og samfunnsborgere, for å bidra til et miljø hvor det er trygt å snakke om mentale utfordringer. Hvordan kan arbeidsplassen jobbe med psykisk helse?

Er rollen som hovedverneombud en ensom uriaspost?

10 januar 2024

Jon, som begynte hos Arbeidsmiljøsenteret i august, har deltatt på HVO-kurs. Han føler seg nyfrelst og ikke minst ser han at det er dialogen som er det viktigste verktøyet, og i dialogen magien skjer.

Scroll til toppen