Skal vi være mer opplagt når vi går hjem fra jobb enn vi var da vi kom? Eller?
Et av formålene med arbeidsmiljøloven er å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon. Det er med andre ord ikke godt nok bare å unngå å skade arbeidstakernes liv og helse. Man skal fremme de ansattes helse. Er dette bare festtaleprat og svada? Eller har det noe for seg?
Dersom man skal drive med helsefremmende arbeid må man vel egentlig vite hva «helse» er for noe.
Verdes helseorganisasjon, WHO, definerer «helse» slik: «Helse er en tilstand av fullstendig fysisk, mentalt og sosialt velvære, og ikke bare fraværet av sykdom eller svakhet.»
Jeg har valgt å tenke på «helse» som «overskudd til å mestre hverdagens krav». Magefølelsen min fungerer som et kompass i dette landskapet. Er denne situasjonen god for meg og bidrar til å gi meg overskudd til å mestre hverdagens krav? Eller er dette en situasjon som drenerer meg for overskudd?
Ulike mennesker har nok ulike oppfatninger av hva helse er og hva som bidrar til god helse.
Enkelte opplever konflikter som uutholdelige. Andre, så som advokater, velger seg jobber der man omgir seg med konflikter og handterer konflikter hele tiden fordi det er dette som virkelig gir dem mening i livet og bygger overskudd over tid.
Det kan ikke være lett å være arbeidsgiver å ha det overordnede ansvaret for å skulle skape helsefremmende arbeidsplasser når ulike mennesker kan oppleve de samme situasjonene så ulikt. Arbeidsgiver er jo ikke tankeleser.
Jeg må selv ta ansvar for å gjøre det jeg kan for å samle overskudd til å kunne mestre hverdagens krav. Dersom jeg også forteller min leder om forhold på arbeidsplassen som gir meg overskudd til å mestre hverdagens krav bidrar jeg til å sette arbeidsgiver i stand til å lede helsefremmende arbeid.
Det finnes drittjobber som må gjøres og som ingen ønsker å gjøre. Da må man forsøke å fordele disse mellom arbeidstakerne slik at summen av alle arbeidsoppgavene hver arbeidstaker gjennomfører bidrar til overskudd til å mestre hverdagens krav.
Dersom man jobber systematisk med helsefremmende arbeid kartlegger man de positive innslagene i arbeidssituasjonen som man har eller ønsker seg. Man vurderer potensialet som ligger i dem og gjennomfører tiltak for å skape/sikre en arbeidsdag som gir arbeidstakerne overskudd til å mestre hverdagens krav. Dette er systematisk helsefremmende arbeid.
Å sikre gode finansløsninger synes selvsagt for de fleste arbeidsgivere. Man forvalter kapitalen med tanke på å skape overskudd. Å forvalte arbeidskraften på en måte som gir energi og overskudd hos arbeidstakerne er ikke like selvsagt for mange. Energi og overskudd hos arbeidstakerne skaper gjerne overskudd i banken også. Undersøkelser fra blant annet OECD og fra Danmark viser at en krone investert i arbeidsmiljøarbeid gjerne gir mer enn to tilbake. Hva annet tjener man like godt på?
Kari Witsø
Seniorkonsulent i Arbeidsmiljøsenteret kari@arbeidsmiljo.no