Helseeffekter av skiftarbeid

Tekst: Paul Norberg (2007)

Mange arbeidstakere må jobbe skift. Trenden med et mer døgnåpent samfunn gjør at stadig flere må jobbe på ukurante tider av døgnet. Dette er praktisk fordi man slipper å planlegge livet sitt; det er alltid en butikk åpen. Men dette har også en helsemessig pris.

Negative helseeffekter av skiftarbeid er ganske godt kjent. Alle som har arbeidet på natta kjenner til at man blir mindre konsentrert, og at faren for feil øker. Søvnproblemer og en konstant følelse av trøtthet følger gjerne. Fordøyelsesplager er også vanlig blant skiftarbeidere. Har du diabetes eller stoffskiftesykdom kan sykdommen bli vanskeligere å kontrollere. Har du psykiske problemer, kan de lett forverres. Helseplagene forverres gjerne med årene, og noen land har bestemmelser om at arbeidstakere over 40 år kan få slippe skiftarbeid. Årsaken til helseproblemene ser ut til å være knyttet til et organ i ­hjernen, epifysen, som produserer hormonet melatonin. Dette er sentralt i kroppens indre biologiske klokke. Hormonet produseres mest om natten når det er mørkt og produksjonen kommer i ulage når man gjennom skiftarbeid forsøker å gjøre natt til dag og omvendt.

Overhyppighet av brystkreft Til nå har de fleste akseptert at de får litt mer plager ved skiftarbeid. Dessuten har man fått en viss kompensasjon gjennom skifttillegg og kortere arbeidstid. De siste årene er det kommet mer og mer dokumentasjon om at det ikke bare er problemer som tretthet og sur mage som gjelder. Det er godt dokumentert at skiftarbeidere har en vesentlig overhyppighet av hjerte-karsykdom, faktisk i størrelsesorden 40-50 prosent mer enn forventet. Etter å ha undervist om skiftarbeid i flere år, er min erfaring at dette fortsatt ikke er særlig godt kjent blant skiftarbeidere. De aller siste årene er det mer og mer som tyder på at kvinner som jobber døgnkontinuerlige skift, har en overhyppighet av brystkreft på omlag 50 prosent. Dette er ikke en fullt ut etablert sannhet ennå, men mer og mer tyder på det. Brystkreft er en sykdom som rammer nesten hver 10. kvinne i løpet av livet, og da er en overhyppighet på 50 prosent ganske anselig. I tillegg er det godt dokumentert at gravide som jobber skift kan få mer svangerskapskomplikasjoner i form av lavere ­fødselsvekt. Og lavere fødselsvekt ser ut til å være forbundet med noe dårlig­ere helse og noe dårligere utsikter som arbeidstakere i fremtiden.

Yrkesbetinget hjerteinfarkt Meningen med dette innlegget er ikke å "male fanden på veggen", men å øke oppmerksomheten om skiftarbeid som årsak til yrkesrelatert sykdom. Jeg tviler på om det blir meldt særlig mange tilfeller av mulig yrkesbetinget hjerteinfarkt blant skiftarbeidere til Arbeidstilsynet, og jeg tror det samme gjelder skiftarbeid og brystkreft. Jeg vet heller ikke om tilfeller hvor krav om yrkesskadeerstatning for denne typen sykdommer har vært reist.

Hva kan gjøres? En fransk fagforeningsmann jeg snakket med for noen år siden, uttalte at med den kunnskapen vi har om skiftarbeid og helse i dag, så burde det vært forbudt. Men det går jo ikke. Slik samfunnet er skrudd sammen, er skiftarbeid ofte nødvendig. Men vi bør stimulere noe mindre til et døgnkontinuerlig samfunn enn vi gjør i dag. Det kan også gjøres noe med skiftplanleggingen. Her kan bedriftshelsetjenestene være en viktig rådgiver og ressurs for virksomhetene. Det ser ut til at hyppig roterende skift, dvs. max 2-3 netter på rad og det at man roterer skiftene "med klokka", gir mindre helsemessig belastning med henhold til tretthet og søvnforstyrrelser. Om dette også er gode tiltak mot overhyppigheten av hjerteinfarkt og brystkreft er nok mer usikkert, men man kan jo håpe. Gravide, eldre og andre med nedsatt helse bør i alle fall få anledning til å si nei til skift. De som velger å jobbe skift, bør få tilstrekkelig informasjon om faremomentene slik at de kan gjøre et riktigst mulig valg. Og Arbeidstilsynet bør absolutt komme mer på banen. Risikoen forbundet med skiftarbeid er så vidt stor at det ikke er nok å overlate alt til virksomhetenes egen risikovurdering. Men ikke minst er det viktig med mer kunnskap på dette området. Stat­ens arbeidsmiljøinstitutt er derfor i ferd med å starte en større, kritisk granskning av det som finnes av forsk­ning på dette området etter ønsker fra bl.a. LO.