Hardere straff for arbeidsmiljøkrim

Tekst: Turid Børtnes (2007)

- Økokrim har laget en oversikt over 338 forelegg og dommer i perioden januar 2002 til oktober 2006 fra hele landet for å finne ut hvor bøtenivået ligger for brudd på arbeidsmiljøloven, opplyser førstestatsadvokat Hans Tore Høviskeland. Det viste seg at et stort antall forelegg mot bedrifter lå ned mot 10.000 kroner og i en del tilfeller lavere, noe som er langt under normen Økokrim har anbefalt i slike saker. Ikke under 50.000 kr Dette er ikke nok for å oppnå allmennpreventiv effekt, mener Økokrim. Det er heller ikke i tråd med Riksadvokatens pålegg til politiet om å prioritere alvorlige brudd på arbeidsmiljøloven samt bekjempe ulovligheter i arbeidslivet. Nå foreligger det nye retningslinjer for politidistriktene i form av en tabell over flere sider der de forskjellige lovbruddene har fått en prislapp. Retningslinjene er veiledende. - I utgangspunktet skal ingen bøter for foretak ligge under 50.000 kroner, sier Høviskeland. Ved særlig skjerpende omstendigheter skal det ilegges bøter på over 100.000 kroner. Og for særlig store selskaper bør bøtene ligge opp mot og over en million kroner, heter det i retningslinjene. Fire millioner i bot Høviskeland viser til den tragiske ulykken ved skipsverftet Havyard Leirvik AS i Sogn og Fjordane i februar i fjor der tre polske arbeidere døde på grunn av oksygenmangel da de arbeidet med sveising av et skipsskrog ved verftet. Verftet har fått en bot på fire millioner kroner for brudd på arbeidsmiljøloven. Boten er vedtatt. Økokrim etterforsket saken og konkluderte med at rutinene ved verftet sviktet. I dommen pekes det blant annet på dårlig risikovurdering og mangelfull intern opplærling. De tre polske arbeiderne var innleid fra et polsk selskap. - Etterforskningen har vist en omfattende svikt i selskapets HMS-rutiner. I denne saken ble det skapt en situasjon som førte til fare for liv og helse, sier Høviskeland. Han legger særlig vekt på at internkontrollrutinene må være på plass også i virksomheter som baserer seg på innleid utenlands arbeidskraft. Boten er blant de høyeste som er gitt for overtredelse av arbeidsmiljøloven på fastlandet. Også arbeidstakerne Politiet kan vurdere inndragning av virksomhetens verdier når overtredelsen av lovbestemmelsene har medført besparelser. Blant annet er sparte kostnader for å unnlate å oversette sikkerhetsdokumenter inndratt ved en dom i Drammen tingrett i 2006. Også bøtenivået for arbeidstakere som ikke følger aktsomhetskravet i arbeidsmiljø­loven, skal heves, selv om straffeansvaret for arbeidstakere er mildere enn for arbeidsgivere. Bøtestraff vil være den ­normale reaksjonsformen og skal bare unntaksvis ligge under 10.000 kroner. Arbeidstilsynet ønsker også en skjerpelse ved lovbrudd, tilsynet vil at det oftere skal brukes straff som sanksjon ved grove brudd på loven, uansett om det har oppstått skade på person eller ikke. En fersk undersøkelse viser at det kan bli mye å ta fatt i, nesten halvparten av ledere i små og mellomstore norske bedrifter bryr seg ikke i det hele tatt om bedriften følger lover og regler i arbeidsmiljøloven, skriver NTB. I følge Arbeidstilsynet er det vanligste bruddet på arbeidsmiljøloven at virksomheten ikke driver systematisk HMS-arbeid.