Har nedprioritert arbeidsmiljøkriminalitet

Tekst:  Vemund Jensen (2006)

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for oppklarte saker som har med arbeidsmiljøkriminalitet å gjøre, har de siste fire årene vært på i overkant av 350 dager. På det verste, i 2004, brukte politiet i gjennomsnitt 422 dager på saksbehandlingen av slike saker. I fjor brukte politiet 371 dager. Det er nesten tre ganger så lang behandlingstid som for oppklarte forbrytelse generelt, hvor politiet i samme fireårs- periode brukte om lag 140 dager. Skal prioriteres I de mest alvorlige sakene, hvor liv har gått tapt, har politiet tatt seg enda bedre tid. Godt over 600 dager ble brukt på saksbehandling de to svakeste årene, 2002 og 2004. I fjor bedret det seg noe med 351 dagers behandlingstid. I saker hvor personer har kommet til skade er det derimot ingen forbedring å spore, snarere tvert imot - for hvert år som har gått siden 2002 har politiets sakebehandlingstid økt, fra 314 dager i 2002 til 366 dager i fjor. Alvorlig arbeidsmiljøkriminalitet ble allerede i 1996 utpekt som et prioritert område av daværende riksadvokat Georg Fredrik Rieber-Mohn. Slike saker skulle etterforskes grundig og med høyt tempo. Etter det ser det ut som lite har skjedd, for i fjor måtte riksadvokaten igjen på banen. Politi og påtalemyndighet arbeider for sakte, mener Tor Aksel Busch. - Det er et bekymringsfullt gap mellom mål og virkelighet når gjennomsnittlig saksbehandlingstid de siste årene har ligget nær opp under 600 dager - og det i de alvorligste sakene (dødsulykkene), kommenter Busch i en halvårsoppsummering til landets statsadvokater. - Vi bruker for lang tid Etterforskning av arbeidsmiljøkriminalitet foregår stort sett som et samarbeid mellom politiet og arbeidstilsynet lokalt, et samarbeid som til tider krever mye tid. - Det er ingen tvil om at saksbehandlingstiden i arbeidsmiljøsaker er for lang, dette gjelder særlig de alvorligste sakene der vi er pålagt et samarbeid med Arbeidstilsynet, sier Tone Bærland. Hun er politiinspektør i ØKOKRIMs Miljøteam, en avdeling som ofte bistår politidistriktene ved etterforskning av denne type saker. Hun forklarer at slike saker kan være vanskelige med forhold og terminologi som politiet ikke kjenner så godt til, de er dermed avhengige av et samarbeid med andre fagmiljøer for å sikre kvaliteten på etterforskningen. - Riksadvokatens rundskriv øver et press på alle som arbeider med arbeidsmiljøsaker, både i politiet og arbeidstilsynet, til å fokusere på rask og effektiv saksbehandling, sier Bærland. - Men Riksadvokaten ba om prioritering av dette området allerede i 1996? - Ja, og nå har vi tilsvarende signaler fra både Politidirektoratet og sentralt politisk hold. Jeg tror dette presset er enda tydeligere og sterkere nå, sier Bærland. Sendrektig samarbeid - I utgangspunktet er dette en prioritert oppgave for oss, men slike saker skal gjennom flere instanser, noe som gjør at det tar lenger tid, sier Trygve Dahl. Han er tidligere leder for juridisk seksjon i Direktoratet for Arbeidstilsynet og er nå seniorrådgiver samme sted. Fra mars i fjor ble saksbehandlingen effektivisert. Mens slike saker tidligere ble sendt fra politiet via Arbeidstilsynets lokalt til direktoratet sentralt, er nå en uttalelse fra regionkontoret tilstrekkelig for politiet. - Uttalelsen fra Direktoratet var den delen av saksbehandlingen som tok lengst tid. Med endringen har vi i Arbeidstilsynet i hvert fall halvert vår del av saksbehandlingstiden, sier Dahl. Han sier at regionkontorene nå bruker i underkant av tre måneder på saksbehandlingen, noe han er fornøyd med. Han tror ikke politiet prioriterte arbeidsmiljøkriminalitet høyt nok tidligere, men ut fra tilbakemeldinger fra regionkontorene mener han at Riksadvokatens korreks i fjor har hjulpet. Kilder: Straffesaksbehandlingen i politiet i første halvår 2005 - riksadvokatens kommentarer, Statsadvokatmøtet 2005 - oppsummering og Politiets Straffesaksregister. Arbeidsmiljø nr.1 - 2006