Fraværet blant gravide i Norge er høyt sammenlignet med kvinner som ikke er gravide og sammenliknet med nivåene i andre land. Samtidig har vi gode eksempler på at fraværet kan reduseres betraktelig ved hjelp av tilrettelegging i arbeidsmiljøet for gravide. Dette kan gi den gravide et tryggere og bedre arbeid, virksomheten kan beholde verdifull kompetanse og spare penger, og samfunnsgevinsten er åpenbar. Kartlegging og forskning på sykefravær, dets forekomst og hvordan det fordeler seg blant gravide er derfor viktig.
I Norge har vi et luksusproblem med å ha to verdifulle datakilder som registrerer gravides sykefravær. Vi har nå sammenlignet kvaliteten i disse registrene, forteller Petter Kristensen, forsker ved STAMI.
Kvaliteten på data som kobler fravær til utdanningsnivå ble spesielt undersøkt. Her viste det seg at resultatene spriker.
Sammenligner to datakilder
Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa), ledet av Folkehelseinstituttet, er verdens største studie som følger opp mors og barnets helse blant nær 100 000 kvinner som var gravide på begynnelsen av 2000-tallet. Detaljert og omfattende informasjon om sykefravær under graviditeten er samlet i denne undersøkelsen. Oppfølgingen i MoBa pågår fortsatt, og de eldste barn har nå blitt voksne.
En annen verdifull datakilde er sykefraværregistrering i nasjonale registre som administreres av Statistisk sentralbyrå og NAV. Registreringene av individuelle fravær oppdateres kontinuerlig og samles i forløpsdatabasen FD-Trygd.
For å sammenligne disse datakildene, plukket forskerne ut nær 50 000 kvinner fra MoBa- undersøkelsen. Den enkelte gravide sitt sykefravær med en varighet på minst 17 dager midt i svangerskapet ble sammenlignet med det nasjonale registeret FD-Trygd. Her fant de at tall på fravær var ulikt i de to datakildene: Knapt en tredel (31 prosent) av de gravide opplyste om fravær i MoBa mens nær halvparten (48 prosent) hadde registrert fravær i FD-Trygd.
I registerdataene fant vi at fraværet var klart høyere jo lavere utdanningsnivået var hos de gravide. Denne sammenhengen var mye svakere i mor og barn-undersøkelsen, poengterer Kristensen.
Noe av forklaringen kan være at spørsmålene om sykefravær i MoBa undersøkelsen kan ha vært overveldende omfattende og detaljerte. Spørsmålene den gravide skulle svare på rundt uke 30 i svangerskapet kan ha vært så krevende at en del kvinner rett og slett har hoppet over dem eller besvart dem ufullstendig. Resultatene tydet på at dette problemet er størst for kvinner med lavere utdanning.
Foretrekker registerdata
Vi må regne med at det forekommer unøyaktigheter og inkonsistens også i de registerbaserte dataene. Sykefravær over 16 dager kan likevel antas å være fullstendige i FD-Trygd fordi dette er grensen hvor kostnadene overtas fra arbeidsgiver til NAV. Arbeidsgiver vil derfor ha økonomisk fordel av å passe på at registreringen til NAV blir komplett, utdyper Kristensen.
Mor og barn-undersøkelsen gir mye verdifull informasjon knyttet til mor og barn sin helse, men når det kommer til sykefraværsdata, vurderer forskerne at nasjonale registre er av bedre kvalitet enn selvrapporterte data.
Dette minner oss også på viktigheten av gode og ikke for detaljerte formuleringer i spørreskjemaer, påpeker Kristensen.
STAMIs rådgivningstjeneste for gravide
Erfaring viser at tilrettelegging av arbeidet bidrar til økt arbeidsdeltakelse for gravide arbeidstakere. STAMI har en egen rådgivningstjeneste for gravide som bidrar til risikovurdering, rådgiving og veiledning om arbeidsforhold. Målet er at gravide skal ha et tilrettelagt og trygt arbeidsmiljø.
I 2018 hadde rådgivningstjenesten i alt 138 forespørsler. Størst andel kommer fra bedriftshelsetjenester eller personer som jobber innenfor HMS, men vi får også henvendelser fra gravide selv, forteller Mimmi Leite, som er lege i spesialisering på STAMI og som bidrar i rådgivningstjenesten.
Trenger du råd om rundt arbeidsmiljøet ved graviditet? Les om
rådgivningstjenesten og kontaktinfo.
