Godtar ikke et brutalisert arbeidsliv

Tekst: Turid Børtnes (2002)

Vi har mulighet til å skape noe nær et idealsamfunn, men vi gjør det ikke. I stedet øker sykefraværet, stadig flere støtes ut av arbeidslivet og andelen trygdede stiger. Denne utviklingen må snus, mener stadig større grupper arbeidstakere, forskere, fagforeninger og andre.

På en åpen konferanse i regi av For velferdsstaten samlet mange av deltakerne seg om en felles uttalelse om et humant og inkluderende arbeidsliv. - Konferansen som ble holdt i Oslo i mars, samlet godt over 500 deltakere; dobbelt så mange som vi hadde regnet med, forteller Asbjørn Wahl, leder av For velferdsstaten

Engasjement Tilbakemeldingene etter konferansen var også svært positive, Wahl har fått mange henvendelser fra engasjerte deltakere som har vært oppgitte over den overfladiske måten myndigheter og ledere har forholdt seg til utviklingen i arbeidslivet på. Nå ble problemene satt i perspektiv og belyst, også fra en internasjonal synsvinkel. Flere av de utenlandske innlederne understreket at dette ikke er særnorske problemer, men en internasjonal trend som har en klar sammenheng med at de markedsliberale kreftene har fått langt større spillerom i samfunnet. - Tiltakene som er satt i verk for å snu den uheldige utviklingen, slik som arbeidslinja og kampanjer for å redusere sykefravær og uføretrygding, mislykkes fordi disse tiltakene ikke tar fatt i de grunnleggende årsakene til problemene. De griper bare tak i symptomene, heter det i fellesuttalelsen fra konferansen.

Individ-nivå Politikere og bedriftsledere ser på de voksende kravene og det økende presset i arbeidslivet som forutsetninger det ikke kan gjøres noe med. Dermed blir det individene som må finne mestringsstrategier for å klare å leve med presset. De må lære seg å leve med et stadig tøffere arbeidsliv heller enn at presset dempes og arbeidslivet humaniseres. Den økende konkurransen, voldsomme omstillingstakten og angrep på faglige rettigheter har fulgt i kjølvannet av det markedsliberale frisleppet både nasjonalt og internasjonalt de siste par tiårene. Dette har skapt et arbeidsliv der konkurranseevne og høyest mulig avkastning på investert kapital har blitt viktigere enn menneskelige behov. Dette er mye av bakgrunnen for utviklingen i arbeidslivet de siste årene, mener skriver de som har ført fellesuttalelsen i pennen.

Ingen naturlov Sterke krefter i samfunnet prøver å gjøre et stadig mer presset arbeidsliv til et individuelt problem, der den enkeltes arbeidsmoral, fravær og skoft blir hovedbudskapet. Dette avsporer debatten, og legger grunnlaget for et angrep på faglige og sosiale rettigheter, blant annet sykelønnsordningen, mener For velferdsstaten. Men brutaliseringen av arbeidslivet er ingen naturlov, men et resultat av endrede maktforhold i samfunns- og arbeidsliv. Dette resulterer i stadig mer skjerpet konkurranse og angrep på faglige rettigheter og en svekking av arbeidstakernes innflytelse i arbeidslivet. Et av resultatene av dette er forslag om utvidet adgang til overtid og mer fleksible arbeidstidsordninger.

To-fronts kamp Fellesuttalelsen legger vekt på at kampen for et mer humant arbeidsliv føres på to fronter, både når det gjelder konkrete tiltak og som en mer overordnet strategi. Blant annet må kampanjen om et inkluderende arbeidsliv ta disse problemstillingene opp i seg, dersom den ikke skal ende som enda et mislykket forsøk på løsning. Videre peker den på at arbeidet med en ny arbeidslivslov må videreføre og styrke den nåværende Arbeidsmiljølovens vern av arbeidstakerne. For å møte den uheldige utviklingen i arbeidslivet må de konkrete forsøkene på å undergrave og svekke eksisterende lov- og avtaleverk stoppes. Dessuten er det nødvendig for fagbevegelsen og tilsvarende organisasjoner å fremme krav om mer omfattende reguleringer, inngrep i markedene og tøyling av de økonomiske kreftene som presser på arbeidslivet. Dette er en kamp som må foregå både nasjonalt og internasjonalt.