Tekst: Turid Børtnes (2008)
Det arbeidsmiljøet NRK-journalist og forfatter Lars Sigurd Sunnanå beskriver i sin bok "Skibbrudd", er preget av maktkamp, intriger, økonomisk utroskap og fyll. Og skueplassen er den tidligere så respekterte humanitære organisasjonen Redningsselskapet.
Historien om Redningsselskapet de siste ti-tolv årene er historien om en organisasjon som i stadig sterkere grad mister sitt gode navn og rykte. Mye av årsaken er manglende styring av deler av selskapet, og en pengeflom som virker mer og mer korrumperende innad. Utad kan pressen fortelle om en kultur med tøffe maktkamper på toppen, sjekking av de ansattes e-poster, rettssaker og en ekstern granskning av organisasjonen. Til tross for at granskningsrapporten konkluderer med sterk kritikk av de interne forholdene, ender den i en skuff.
- Truffet en nerve
Det er ingen overdrivelse å si at dokumentar-boken til Sunnanå har høstet storm etter at den kom ut på sensommeren i år. To av dem som er omtalt i boken har gått rettens vei for å prøve å få den stoppet uten å få medhold. Den er også forsøkt ulovlig kopiert og spredd digitalt. Om forsøket på å stoppe boken bemerker Sunnanå at det i tilfelle hadde vært litt morsomt, da hadde han kommet i selskap med forfatterne Jens Bjørneboe, Agnar Mykle og Henry Miller, noe som utvilsomt ville ha gitt forfatterskapet et løft. - Du kler av Redningsselskapet som humanitær organisasjon i boken din, er du ikke betenkt over hva det kan føre til? - Nei, det er jeg ikke. Jeg har drevet med kritisk journalistikk i 40 år og har erfart at jo nærmere en kommer de faktiske forhold i en sak, dess mer spetakkel blir det. Jeg må tydeligvis ha truffet en nerve i Redningsselskapet.
Ønsket opprydning
Det er ikke de som står bak Redningsselskapets viktige innsats langs kysten og ute på sjøen som føler seg rammet av boken, tvert i mot. Sunnanå forteller at de som bemannet redningsskøytene og alle de frivillige som jobbet for redningssaken, ønsket en opprydning i selskapet. - Sentralstyrets og mellomledernes ekstravagante pengebruk og alkoholflommen på møtene representerte en ukultur som redningstjenesten og kystfolket ikke kjente seg igjen i. Det var ikke derfor de heklet og strikket og samlet inn penger. Etter at Sunnanå hadde dokumentert noen av forholdene i reportasjer i Dagsrevyen i 2006, var reaksjonene entydige fra ansatte og tillitsvalgte: - Skal tilliten til Redningsselskapet gjenopprettes, må alt frem i lyset.
Alkohol og spilleautomater
Sunnanå mener at uroen i selskapet først ble skikkelig synlig etter at Redningsselskapet hadde fått en sterk generalsekretær som ville rydde opp, Monica Kristensen Solås. Men den bakenforliggende årsaken var måten organisasjonen skaffet pengene sine på, gjennom utplasserte spilleautomater. Etter som automatene erstattet de gammeldagse knipsekassene, strømmet pengene inn. Det samme gjorde ekstravagante reise-, restaurant- og barregninger som ville ha tatt pusten fra Redningsselskapets fotfolk, hvis de hadde sett dem. Men i følge forfatteren fant ikke ledelsen og deres folk noen grunn til å være festbremser, siden millionene fortsatte å rulle inn. Det gjorde også meldingene om unge og eldre som var blitt avhengige av pengespill på automatene. Solås fikk også andre saker i fanget, blant annet mistanke om økonomisk utroskap og ansatte som gjorde sitt beste for å dekke over det som skjedde. For å få avdekket mulig illojalitet og undergraving, går Kristensen Solås til det skritt å undersøke slettede e-poster til fire oppsagte mellomledere. Dermed starter Redningsselskapets sørgelige ferd utfor omdømmestupet, som Sunnanå uttrykker det.
- Seiler videre
- Hvor tror du Redningsselskapet står nå? - Det er i hvert fall tydelig at det ikke er foretatt noen skikkelig opprydning i organisasjonen. Ledelsen har selv skrevet at den viktigste oppgaven nå er å slå ring om de personene som er uthengt i boken. Istedenfor å ta tak i den uavhengige rapporten sorenskriver Stein Husby og hans medarbeidere har levert på oppdrag fra Redningsselskapets høyeste organ, Landsrådet, velger de å seile videre med lik i lasten. Sunnanå tror at Redningsselskapet som frivillig organisasjon neppe vil fortsette på samme måte som før. Det er slutt på de tider da ildsjeler langs kysten klarte å samle inn en million kroner eller mer ved basarer og tombola. Men selskapet er fortsatt en medlemsorganisasjon med over 50.000 medlemmer og med et frivillig sjøredningskorps langs kysten som vil fortsette sin virksomhet. Det flotte arbeidet redningsskøytene utfører, vil selvsagt også fortsette. Økonomisk vil de klare seg. Selv om Stortinget har lagt ned forbud mot spilleautomater, vil selskapet få kompensasjon for de tapte spilleinntektene. - Det skader heller ikke at den nåværende generalsekretæren er avholdsmann, bemerker Sunnanå tørt. Han tror tiden vil lege de fleste sår.