Tekst: Håkon Lasse Leira (2008)
På årets lyseste dag ble NOU 2008:11 "Yrkessykdommer" overlevert den nye statsråden i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Dag Terje Andersen. Den var bestilt av hans forgjenger Bjarne Håkon Hanssen og må ha vært noe av det første den tidligere skogsarbeideren mottok i sitt nye departement.
Arbeidet bak NOU'en var overmodent. Den norske lista over sykdommer som kan godkjennes som yrkessykdommer har i hovedsak vært uendret i 50 år! Det viktigste som utvalget bak rapporten foreslår, er å utvide lista med enkelte muskel/skjelettlidelser, en psykisk sykdom og noen fosterskader. I tillegg foreslår utvalget at det opprettes et "sikkerhetsnett " som er tenkt å fange opp personer med sykdommer som ikke står på lista, men hvor årsakssammenhengen med jobben er åpenbar. En av manglene ved den nåværende ordningen er at det i praksis, på tross av en "sikkerhetsventil" (Lov om yrkesskadeforsikring § 11 c), nesten ikke har vært mulig å få godkjent noe som ikke står på lista, uansett hvor klar årsakssammenhengen med eksponeringer i arbeidet har vært. Det som nå foreslås tilføyd på lista er utvalgte sykdommer i skulder, albu, arm, handledd og kne samt posttraumatisk stress-syndrom og noen fosterskader.
Dyrt for hvem?
Kritikken mot den nåværende ordningen er først og fremst at den omfatter for få sykdommer og spesielt det at muskel/skjelettlidelser og sykdommer forårsaket av psykiske påkjenninger ikke har vært med. Dette har vært vurdert flere ganger tidligere, blant annet før Lov om yrkesskadeforsikring ble innført i 1990. En av grunnene til ikke å ta med disse sykdomsgruppene den gangen var at det ville bli "for dyrt", men det ble ikke sagt noe om hvem det ville bli for dyrt for. Sykdommene koster jo samlet sett det samme uansett hvem som betaler, så det som ble gjort var altså å bestemme at personer med arbeidsbetingete muskel/skjelettlidelser skulle ta den økonomiske belastningen sjøl, mens de som for eksempel fikk astma eller eksem, både skulle få dekket alle utgifter og tap av inntekt for resten av livet. Ved en viss alvorlighetsgrad blir det også utbetalt yrkesskadeerstatning til dem som får sykdommen godkjent som yrkessykdom. Ordningen er god, problemet er at den omfatter for få sykdommer og at det i tillegg er en alvorlig underrapportering av de sykdommene som er omfattet.
God dokumentasjon
Løser utvalgets forslag disse problemene? Utvalget har hatt kort tid på arbeidet, vel et halvt år, og har derfor ikke hatt anledning til å finne opp kruttet. Det har derfor basert seg på andre lands arbeid, hovedsakelig på det som er gjort i Danmark. Utvalget har valgt å legge seg på en noe konservativ linje, og foreslår godkjenning bare av sykdommer hvor årsakssammenhengen med arbeid er veldokumentert. Det mange vil savne i forslaget, er for eksempel nakke- og ryggplager, brystkreft på grunn av nattarbeid, hjertesykdom på grunn av stress, støv og skiftarbeid, hofteleddsartrose, inneklimaplager og kjemisk overfølsomhet. Utvalget har vurdert disse lidelsene og foreslår, i tillegg til sikkerhetsnettet, at det opprettes en instans som skal revidere lista jevnlig slik at den til enhver tid skal være i tråd med gjeldende medisinsk kunnskap. Det betyr at vi kanskje ikke må vente i 50 år til før f. eks hofteleddsartrose og brystkreft etter adekvat eksponering blir godkjent. Departementet varsler at forslaget også skal følges opp med en forenkling av regelverket. Innstillingen vil bli behandlet politisk i løpet av våren 2009. Det er på høy tid. I dag kan det gå flere år før en sak blir avgjort, og ventetida er nedverdigende og kan ødelegge økonomien samt forverre sykdommen til den som venter. Vi får håpe at den nye statsråden tar fatt i dette arbeidet med samme interesse og handlekraft som sin forgjenger. Som tidligere skogsarbeider skulle han vite noe om hvilken betydning arbeidet kan ha for folks helse.