Tekst: Paul Norberg (2008)
Det blåser en positiv arbeidsmiljøvind over flere nordiske land. Bedriftshelsetjenesten og arbeidsmedisinen i Norge skal styrkes med 20 millioner kroner. Og i Danmark har regjeringen nylig bevilget 25 millioner kroner årlig til Videncenteret (som tilsvarer Statens arbeidsmiljøinstitutt i Norge) for perioden 2008-2011.
Revidert statsbudsjett inneholdt en overraskelse for alle som er opptatt av at forholdene skal bedres på arbeidsplassene. Bedriftshelsetjenesten og arbeidsmedisinen skal styrkes med 20 millioner kroner. Det er behovet for flere arbeidsmedisinere i bedriftshelsetjenesten og ved de arbeidsmedisinske avdelingene som ligger bak regjeringens økte satsing på arbeidsmedisin. Blant annet skal det opprettes flere legestillinger, og utdanningstilbudet ved de arbeidsmedisinske avdelingene skal bedres.
Flere arbeidsmedisinere - Utdanningskapasiteten ved avdelingene i dag er ikke i samsvar med behovet for arbeidsmedisinere i samfunnet, sier arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen. Han peker på at det er behov for flere arbeidsmedisinere i bedriftshelsetjenesten, men også ved de arbeidsmedisinske avdelingene i helseforetakene og andre arbeidsmedisinske institusjoner. Både NHO, Den norske legeforening, Norsk arbeidsmedisinsk forening og LO sto bak en felles henvendelse til regjeringen om å øke innsatsen for å styrke bedriftshelsetjenesten og arbeidsmedisinen. Tyngden i dette fellesskapet var viktig for å få til en økt innsats på dette feltet.
Positivt Sentrale fagfolk uttaler seg positivt: - Dette er meget gledelig. Det dreier seg om et fagfelt som har slitt i motbakke lenge. Dette kan bety et være eller ikke være for arbeidsmedisinen, sier overlege Håkon Lasse Leira ved Arbeidsmedisinsk avdeling ved St. Olavs Hospital i Trondheim.
Trine-Lise Sundnes, tidligere styreleder i Arbeidsmiljøsenteret og ansvarlig for arbeidsmiljøspørsmål i LOs ledelse, understreker at økt innsats for mer kunnskap om sammenhenger mellom arbeid og helse er av stor betydning for helse-, miljø og sikkerhetsarbeidet. - Dette innebærer en klar oppvurdering av dette fagfeltet, sier hun til Fri Fagbevegelse.
Arbeidsmedisin har vært sulteforet på midler og ressurser. En slik ekstrabevilgning innebærer en gledelig snuoperasjon i myndighetenes syn på betydningen av det arbeidet som gjøres på dette feltet.
Nordisk satsing Det kan også se ut til at det blåser en positiv arbeidsmiljøvind over flere nordiske land for tiden. I Danmark har regjeringen nylig bevilget 25 millioner kroner årlig til Videncenteret for perioden 2008-2011. Hovedoppgavene i den danske satsingen er først og fremst å styrke den faglige kunnskapen om temaene: Fra stress til trivsel, muskel- og skjelettlidelser og sykefraværsproblematikk. Det er ulik farge på regjeringene i Norge og Danmark, men det er likevel et felles ønske om å trappe opp det forebyggende arbeidet på arbeidsplasser ved å styrke både forskning og formidling av faglig kunnskap. Vi håper at dette er en tendens som vil forsterke seg i årene som kommer.
Arbeidsmiljøkongressen i Grieghallen 23. og 23. oktober 2024 dekket mange teamer med foredrag og sesjoner om alt fra kunstig intelligens (KI), varsling i arbeidsmiljøsaker, psykososialt arbeidsmiljø og psykologisk trygghet, seniorer i arbeidslivet og ledelse i den hybride arbeidshverdagen. Her finner du presentasjonene til foredragsholderne.
Verdensdagen for psykisk helse minner oss om at vi alle har et ansvar, både som venner, kollegaer og samfunnsborgere, for å bidra til et miljø hvor det er trygt å snakke om mentale utfordringer. Hvordan kan arbeidsplassen jobbe med psykisk helse?
Jon, som begynte hos Arbeidsmiljøsenteret i august, har deltatt på HVO-kurs. Han føler seg nyfrelst og ikke minst ser han at det er dialogen som er det viktigste verktøyet, og i dialogen magien skjer.