Fuktskader, muggsopp og astma

Tekst: Håkon Lasse Leira (2006)

Oljekrisen i 1973 lærte oss å bygge tette hus for å spare energi. En bivirkning var at den nødvendige utluftingen av boliger og arbeidslokaler ble neglisjert, og overskuddet av fuktighet ble ikke lenger ventilert bort. Slik ble inneklima et tema i den offentlige debatten og har vært det siden.

Inneklima er summen av de luftbårne faktorene som omgir oss innendørs; temperatur, fuktighet, mikroorganismer, støv og damp. Om noen av disse faktorene er utenfor visse grenser, øker sjansen for uspesifikke plager blant de menneskene som oppholder seg der over lengre tid. Spesielt plager som slimhinneirritasjon (øyne, nese, bihuler og bronkier), eventuelt astma, trøtthet, hodepine og ­konsentrasjonsvansker blir satt i sammen­­heng med dårlig inneklima. Det finnes knapt noe inneklima som passer alle. Det vil ofte være ca 10 % som ikke er helt tilfreds. Temperatur og trekk er de ­faktorene det er vanskeligst å bli enige om. Plager som relateres til dårlig inneklima, er blitt betegnet som sick-building syndrome, som indikasjon på at det er huset det er noe galt med.

Muggsopp som skurk? Til tross for omfattende forskning i mange land gjennom flere tiår har det ikke vært mulig å finne fram til den eller de faktorene i innlufta som er årsak til disse plagene. Muggsopp har lenge vært hevdet å være skurken i dramaet, men det finnes ingen klar dokumentasjon. Det eneste forskerne er blitt enige om, er at hus med fuktskader representerer en risiko. Det er ingen direkte sammenheng mellom graden av fuktighet og forekomsten av plager, og det finnes fuktige hus hvor beboerne trives utmerket. At personlig disposisjon spiller en rolle, viser seg blant annet ved at mange av dem som relaterer sine plager til inneklima, etter hvert reagerer på «homøopatiske» konsentrasjoner. Erfaringer fra Finland kan tyde på at muggsopp kanskje spiller en større rolle, i alle fall for luftveisplager, enn vi til nå har trodd her til lands. I tiåret 1995-2004 ble det ved Arbeidsmedisinsk institutt i Helsinki diagnostisert i alt 903 tilfeller av arbeidsrelatert astma som skyldtes eksponering for soppsporer i fuktskadde hus. 30 prosent av tilfellene var forårsaket av soppsporene, resten var astmatik­ere som var blitt dårligere på grunn av denne eksponeringen. Muggsopp er nå den viktigste årsaken til arbeidsrelatert astma i Finland. Finnene er forbilledlige i diagnostikken av luftveissykdom, slik at disse tallene kan vi stole på. Det har neppe vært mer enn en håndfull nordmenn som ble diagnostisert i samme tidsrom. En årsak til forskjellen kan være at finnene har bygd mange hus med flatt tak og de regner med at to av tre hus har fuktskader.

Tiltak Hva må gjøres hvis arbeidstakere får plager som kan relateres til inneklimaet? Først må en forvisse seg om at det ikke er en underliggende sykdom som er årsak til problemene. Det neste er å få huset vurdert av en bygningskyndig person. Om det finnes soppvekst eller andre tegn til fuktskader, skal disse utbedres. Målinger er ikke indisert, bortsett fra å få målt CO2. CO2 -nivået er en indikator på ­ventilasjonen i bygningen, og konsentrasjonen bør ligge under 1000 ppm. Andre målinger er det ikke indikasjon for i kartleggingsfasen, det gjelder også måling av soppsporer. Bruk av «sopphund» som skal sniffe seg fram til soppvekst, er for eksempel uten verdi. Dersom utbedring av synlige skader i en virksomhet ikke fører til bedring, bør arbeidstakeren omplasseres. At plagene ofte har reell sammenheng med forhold i bygningen, støttes av det faktum at mange blir bra når de slipper å være der.

Forebygging Inneklimaproblemer forebygges best i byggeperioden. Det må bygges uten at fukt blir «bygd inn», spesielt fuktig isolasjon og fuktige gipsplater er kritisk. Det er også viktig at ventilasjonskanaler er uten støv og skitt når de monteres. For eksisterende bygg er det viktig med godt reinhold. Om støv får samle seg, øker det risikoen for plager. Det gjør også høy temperatur. Om det blir for varmt, gir det en følelse av at lufta er tørr, men denne fornemmelsen har lite å gjøre med relativ fuktighet, den er relatert til lufttemperaturen. Ekstra fukting av lufta innendørs bør frarådes.