Tekst: Turid Børtnes (2000)
Etter at eventuelle skadevirkninger ved hyppig bruk av mobiltelefon har vært i fokus lenge, har enkelte land begynt å rette oppmerksomheten mot mobilmastene, eller basestasjonene som de også kalles. I England anbefaler en forskergruppe at strålingen fra slike master ikke rettes mot skoler og barnehager.
Strålingen fra en mobilmast eller basestasjon er langt svakere enn den strålingen brukere av mobiltelefoner utsettes for, med mindre vedkommende befinner seg kloss ved selve senderen. Siden slike master er mange meter høye eller plassert på en høy bygning eller tilsvarende, er det lite sannsynlig at noen skal komme helt nær dem.
Bakgrunnen for anbefalingen fra den engelske forskergruppa er en føre-var holdning, opplyser Oftedal. Det er som sagt ikke frembrakt bevis for at slik stråling kan føre til sykdom. Men fordi barn er individer under utvikling, er de mer følsomme for skader av visse slag. Og dersom eventuelle påvirkninger akkumuleres over tid, er de mer utsatte enn voksne på grunn av tidsaspektet. Dette er bakgrunnen for at det anbefales at hovedstråling ikke rettes mot områder der barn oppholder seg i lengre tid. Bak basestasjonen er strålingen svært liten.
Oftedal og andre forskere med henne etterlyser mer forskning på området før det skal trekkes sikre konklusjoner. Noen forsøk indikerer at de elektriske signalene fra hjernen som måles ved EEG, påvirkes av de radiofrekvente feltene fra mobiltelefonen, men det er ingen grunn til å tro at de registrerte endringene gjenspeiler skadevirkninger. Den epidemiologiske undersøkelsen viser at en del mennesker opplever hodepine, svimmelhet, varmefølelse og andre lignende plager ved bruk av mobiltelefon. Disse plagene var vanligere blant dem som brukte telefonen mye, sammenlignet med dem som brukte den lite.
Eventuelle skader ved bruk av mobiltelefoner eller stråling fra basestasjoner har vært mye mer i fokus i andre land enn Norge, blant annet i England og Sverige. I Norge har det foreløpig ikke vært forsket på eventuelle skader eller plager knyttet til basestasjoner.
Arbeidsmiljøkongressen i Grieghallen 23. og 23. oktober 2024 dekket mange teamer med foredrag og sesjoner om alt fra kunstig intelligens (KI), varsling i arbeidsmiljøsaker, psykososialt arbeidsmiljø og psykologisk trygghet, seniorer i arbeidslivet og ledelse i den hybride arbeidshverdagen. Her finner du presentasjonene til foredragsholderne.
Verdensdagen for psykisk helse minner oss om at vi alle har et ansvar, både som venner, kollegaer og samfunnsborgere, for å bidra til et miljø hvor det er trygt å snakke om mentale utfordringer. Hvordan kan arbeidsplassen jobbe med psykisk helse?
Jon, som begynte hos Arbeidsmiljøsenteret i august, har deltatt på HVO-kurs. Han føler seg nyfrelst og ikke minst ser han at det er dialogen som er det viktigste verktøyet, og i dialogen magien skjer.