Frykter ikke fugleinfluensaen

Hit, men ikke lenger. Selv om vi er på ­vernerunde, får vi ikke komme helt inn til kyllingene på gårdsbruket til Hanne og Ansgar Heyerdahl Simonsen. Uren sone er siste stopp, men vi får da kikke inn på de søte, gule nøstene gjennom et vindu. - Fugleinfluensaen har egentlig ikke ført til noen endringer hos oss. Vi har allerede veldig strenge rutiner for ikke å få smitte inn i kyllinghuset, men vi tenker oss nok litt bedre om nå, sier Ansgar. Kona bryter inn: - Det kan være vi må sette hønsenetting over pipene her og lage en ekstra sluse i kjøreporten når smitten påvises hos fugl i Norge. Men generelt sett er fuglehold i Norge veldig rent. - Men frykter dere sykdommen? - Jeg tror det er litt overdrevet jeg, sier Ansgar, før Hanne igjen utdyper: - Det er mange ledd i produksjonen av kylling, så hvis folk ikke er forsiktige, kan smitten lure seg inn. Praktisk opplæring Vernerunden vi er på her på gården ­Koldberg i Aurskog-Høland er en del av Landbrukets HMS-skoles kurs i praktisk HMS-arbeid. Kursene har blitt holdt over hele Norge siden i høst. Kursleder Marthe Chr. Haneborg har allerede fått de ni deltakerne gjennom kursets to første deler. Grunnleggende HMS var tema på første samling. Så fulgte bøndene et opplegg over internett, såkalt e-læring, hvor de gikk gjennom alt fra ulykkesrisiko, ergonomi og brannsikkerhet til støy, psykisk helse og arbeidsgiveransvaret. Nå bruker de lærdommen i praksis. Kyllinghuset får stort sett godkjent av granskende øyne, men ekteparet blir anbefalt å henge opp brannslukkingsapparater på mer synlige steder. Hvordan skal en som er på besøk vite at apparatet henger på toalettet? Skal bare Slik går kurset. Bondegården saumfares både for feil og smarte HMS-løsninger. Marthe spør om det de ser rundt seg, og kursdeltakerne gjør sitt beste for å finne svar. - Det har vært en spesiell vinter med mye snø, sier hun og peker opp på snøhaugen på låvetaket. - Ja, det er skumle greier, sier en av karene. - Jeg var oppå taket her om dagen og måkte snø da jeg skled. Heldigvis klarte jeg å holde meg fast, slik at jeg ikke falt ned. Det blir lett slik på en bondegård. Bonden skal kunne forferdelig mye, og er ikke alltid like flink til å tenke på egen sikkerhet. Det blir mye skal bare, to ord som også går igjen på kurset. Som med den gamle låven på Koldberg. De ser raskt at rekkverket rundt låvegulvet i annen etasje er dårlig. Og skulle det begynne å brenne, vil låven være overtent på fem minutter. Hjemmeblind Landbruk er, ved siden av arbeid på sjøen, det farligste stedet du kan jobbe. Næringen topper stort sett Arbeidstilsynets statistikk for dødsfall hvert år. - Det faglige behovet for opplæring innen HMS i landbruket er udiskutabelt. Vi står for 3 prosent av årsverkene i Norge, men omkring 30 prosent av dødsulykkene. Vi er også overrepresentert innen en god del yrkeslidelser, brann og mye annet. Så vi har store utfordringer å hanskes med, selv om det har vært en viss bedring de siste årene, sier prosjektleder for hele HMS-skolen, Terje Moe. Deltakerne på kurset har selv erfaringer med ulykker. En av dem har kuttet av litt av en finger, en annen har blitt sparket av ei kvige, en tredje falt av skurtreskeren. Det har vært mange nestenulykker. - Problemet er at når jeg skal gjøre noe, skal det ofte gå så fort. Siden jeg bare ­jobber deltid, skal det gjerne skje på kveld­en også, forteller kursets eldste deltaker. Det er gjerne den største utfordringen, kombinasjonen av økonomi og tidspress. Bøndene jobber mye og i perioder veldig lange dager. Det blir lett til at de ikke får nok hvile, eller at de tar noen farlige snarveier i arbeidet. I tillegg blir gårdbrukerne lett hjemmeblinde. Jobber dag etter dag i kjente omgivelser og ser etter hvert ikke farene rundt seg. - Statistisk sett er det nok flest ulykker forbundet med husdyrhold. Det er fort gjort å bli stanget, tråkket på eller for eksempel bitt, sier Marthe. Dårlig HMS-arbeid får også økonomiske konsekvenser. Kvalitetssystemet i landbruket (KSL) er næringens eget internkontrollsystem. Hvis bøndene ikke oppfyller KSL-­kravene, straffes de på pengepungen av mottakerne. Tine trekker for eksempel 10 øre literen på melk, mens Gilde gir bønder med dårlig standard en krone lavere betaling per kilo kjøtt. Neste år økes trekkene. Dårlig reklame Bondegården får spesielt skryt for to ting, hytte på skurtreskeren og to nye traktorer. - Kan jeg få kikke inn og sjekke om de har setebelte? spør Marthe. - Ja, det må du gjerne, svarer Ansgar selvsikkert. - Bruker dere alle setebelte da? spør hun. - Njaaa er det nølende svaret, selv om hele gjengen kjenner til en bonde som nylig veltet med traktoren. - For ulykker er dårlig reklame for oss bønder, konkluderer Marthe.