Tekst: Paul Norberg (2003)
Etter budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet begynner den samfunnsmessige situasjonen i Norge å normalisere seg. Regjeringen måtte trekke sitt forslag om midlertidige ansettelser, som arbeids- og administrasjonsminister Victor D. Norman hadde løftet ut av Arbeidslivslovutvalget (ALLU), og arbeidstakerorganisasjonene er dermed igjen med i utvalgets arbeid. Det regjeringen oppnådde med sin klønete framferd, var å få utsatt prosessen med å få overlevert lovutkastet før jul. Men forsinkelse til tross; det var viktig å få lovutvalget tilbake på skinner, slik at det blir et balansert lovutkast som blir sendt ut på høring. Uten arbeidstakerorganisasjonenes medvirkning ville den videre prosessen lett bli hemmet av formelle diskusjoner, framfor debatter om lovutkastets innhold. Diskusjonen om den nye arbeidslivsloven kan ende opp med at statsråd Normans forslag om midlertidige ansettelser blir vedtatt, særlig hvis lovutkastet blir tatt opp til endelig behandling i Stortinget før valget i 2005. Det politiske flertallet i dagens Storting vil sannsynligvis støtte statsråden. Skulle behandlingen av lovutkastet bli utsatt til etter valget, kan en ny sammensetning av Stortinget føre til at den nye arbeidslivsloven får en annen retning. Fremdriftsplanen er derfor viktig, og statsråd Normans forsøk på å få et raskt vedtak om midlertidige ansettelser kan vise seg å bli en snubletråd for ham selv. Men uansett politiske uenigheter; det er umulig å se lovutkastet isolert fra de raske endringene i samfunnet. - Vi må se på hele samfunnsutviklingen, mye av det som skjer i Norge nå har vi sett i andre land tidligere, for eksempel i England og USA. På område etter område opplever vi at politikerne trekker seg tilbake, det overlates til markedet å styre. Det er en uttalt vilje til ikke å blande seg inn, sier Fafo-forsker Inger Marie Hagen i et intervju i dette nummeret av Arbeidsmiljø. Den nye arbeidslivsloven vil i stor grad være retningsgivende for hva slags samfunn vi ønsker å ha i årene som kommer. I hvor stor grad skal markedskreftene styre arbeidslivet? Det må partene i arbeidslivet ta stilling til på veien mot en ny arbeidslivslov.