Fraværsreduksjon - en oppgave for leger?

Tekst: Arve Lie (2005)

De stiller seg tvilende til de mange historier om hvordan fraværsprosenten falt da man gjorde noe med arbeidsmiljøet, historier som for øvrig "Idebanken - inkluderende arbeidsliv" har mange av, og hevder at det skyldes tilfeldigheter og såkalt "publikasjonsbias", dvs. at positive funn publiseres mens negative forties. Det hevdes videre at det eneste som virkelig hjelper på fravær er reduserte sykelønnsytelser, influensavaksine, ut med kvinner og gamle og inn med de unge og friske, bonusordninger for dem som ikke er sykmeldt og rask medisinsk behandling som det for øvrig framholdes at er uetisk fordi de ikke yrkesaktive da havner bak i køen. Det refereres deretter til et hefte fra 1942 vedrørende fraværsforebygging i krigsviktig industri, hvor det står at bedriftslegen bør sjekke om fraværet er "gyldig", hvis ikke skal det trekkes i lønn. IA-avtalen levnes heller ikke mye ære. Den ses på som et angrep på dagens trygdeordninger og pensjonssystemet. M.a.o.: Eine grausame Salbe! En pekepinn Jeg er enig i at sykefraværsprosenten ikke er noe godt mål på HMS-tilstanden i virksomhetene, men den kan likevel være en pekepinn. Begge forfatterne vet selvsagt at det finnes mange arbeidsmiljøfaktorer som bidrar til økt sykelighet og faktisk også et økt sykefravær, og at når man gjør noe med disse faktorene så kan faktisk både fraværet komme til å gå ned, og trivselen og produktiviteten øke. De vet også at mange langtidssyke blir fort glemt av virksomhetene og blir gående unødig lenge sykmeldt i stedet for å komme tilbake til et mer tilpasset arbeid. Legeprogrammet i IA-avtalen tar sikte på å forhindre at pasientene blir glemt og bidra til raskere tilbakegang til arbeidet. Jeg tror at mobiliseringen av fastlegene i dette arbeidet er en viktig årsak til den fraværsreduksjonen som vi har sett siden slutten på 2003, og jeg tror også at IA-avtalen har spilt en rolle i dette ved siden av endringene i sykemeldingsreglene som Wergeland og Bruusgaard korrekt påpeker (1). Bedriftshelsetjenesten har også spilt en viktig rolle i dette arbeidet sammen med bl.a. arbeidslivssentrene. IA-avtalen er bra Jeg synes at IA-avtalen er en bra avtale, og velger å ikke betrakte den som et snikangrep på velferdsstaten, og finner det betryggende at både myndighetene og partene i arbeidslivet stiller seg bak avtalen. Alt er per i dag ikke like rosenrødt, og det er synd at vi til nå primært bare har fått ned fraværet og ikke ansettelse av flere funksjonshemmede og forhindret utstøting fra arbeidslivet, men jeg ser at man prøver å rette på dette. De mange forskningsmiljøene som forsker på IA vil sikkert si fra om eventuelle uønskede effekter av avtalen, om de skulle oppstå. Jeg har selv erfart, gjennom egen IA-forskning, at det gjøres mye godt IA-arbeid rundt i de mange virksomhetene jeg har besøkt og at selv om et av målene er redusert fravær, er midlene ofte sterkt sammenfallende med godt og solid HMS-arbeid. (Jeg har selvsagt også sett at alle er ikke like gode på dette). Jeg synes derfor at fraværsreduksjon fortsatt skal være en oppgave for alle leger, også bedriftsleger, men at det skal gjøres på en ordentlig og etisk korrekt måte(2) hvor arbeidet med forbedring av arbeidsmiljøet og helsefremmende tiltak må stå sentralt. Min erfaring er at de fleste leger vet at sykefraværsprosenten kan være vanskelig å fortolke. Ebba Wergeland har en del av æren for økt bevissthet om dette gjennom sine mange kritiske innlegg om sykefraværet, bl.a. sin "pølseteori"(3). Folk i BHT bør bidra til en edruelig fortolkning av fraværet, og min erfaring er at den gode BHT bidrar nettopp til dette. I kvalitetskriteriene for god bedriftshelsetjeneste ("God BHT") (4) står det i kapitlet om sykefravær og attføring at den gode bedriftshelsetjeneste "tar ikke på seg å redusere sykefraværet i seg selv, men bidrar til å sette det inn i en helhetlig sammenheng". Vi kan ikke "melde oss ut" og si, som forfatterne, at sykefraværsreduksjon ikke er en oppgave for leger, når virksomhetene og hele samfunnet er opptatt av dette, og vi vet at vi har noe å bidra med. Referanser: (1) Wergeland E, Bruusgaard D. Er fraværsreduksjon en oppgave for leger? Tidsskr Nor Laegeforen 2005;125(21):2984-7. (2) Nilstun T, Øvretveit J, Strålfors S, Westerholm P. Praktisk etik i arbetsmedicin. Lund: Studentlitteratur; 2005. (3) Valdal B, Wergeland E. Forklaringen får plass i en pølse. Arena 1998;12:26-7. (4) Lie A, Bjørnstad O, Jakobsen K. God BHT. Et verktøy for evaluering av bedriftshelsetjenester i Norge. Statens arbeidsmiljøinstitutt: STAMI-rapport nr. 2; 2001.