(2010)
1. mars 2010 kan vise seg å bli en dag å minnes. Fra da av ble arbeidsavklaringspenger det NAV kunne tilby personer som tidligere ville fått yrkesrettet attføring.
Og da snakker vi om personer som har fått nedsatt evne til å skaffe seg arbeid på grunn av skade, sykdom eller lyte. Yrkesrettet attføring tok sikte på å bevare personens yrkesmessige status og inntekt, og NAV bekostet ny utdannelse, gjerne over flere år. Om en person ikke lenger kunne nyttiggjøre seg sitt fagbrev ville vedkommende få dekket utgiftene til et nytt i et annet fag. Elektrikeren med dårlige knær kunne for eksempel få støtte til å skaffe seg fagbrev som baker. I NAVs interne retningslinjer het det at arbeidssøkerens egne vurderinger og interesser skulle tillegges avgjørende betydning for NAVs beslutning i slike saker. Om den skadelidte var misfornøyd med NAVs avgjørelse, kunne den ankes inn for Trygderetten.
Ut av sykefraværsstatistikken
Sånn er det ikke lenger. Nå vurderer NAV om søkeren kan ta arbeid overhodet, også deltidsarbeid, uavhengig av tidligere erfaring og kompetanse. Er du frisør, men er forhindret fra å fortsette i yrket fordi du har fått astma, får du ikke lenger støtte til å skaffe deg en tilsvarende utdanning.
Om NAV mener du kan sitte i kassa på REMA, så hjelper NAV til med formidling av slik jobb. Om du går ned i lønn og ikke lenger har rettigheter som fagarbeider, er NAV uvedkommende. Dersom du er rørlegger eller sykepleier med dårlig rygg, men fortsatt er i stand til å kjøre budbil for pizzarestauranten på hjørnet, er NAV fornøyd. Du forsvinner fra sykefraværsstatistikken og det er hovedhensikten med arbeidsavklaringspengene. Misnøye med NAVs jobbformidling har ingen betydning. Klageretten som fulgte med yrkesrettet attføring, er fjernet.
Kanskje ikke i oktober
Og en ting til. Regjeringen har innført budsjettstyring av de tiltakene som tidligere lå under yrkesrettet attføring. Det vil si at når budsjettet er brukt opp, er det ikke mer å hente.
Du kan få hjelp i mars, men kanskje ikke i oktober. Dette har allerede ført til at attføringsbedrifter har måttet si opp ansatte fordi NAV hadde budsjettert for lavt. Ordningen med yrkesrettet attføring var såkalt rettighetsbasert, noe som betydde at det alltid sto midler til rådighet (uavhengig av årstid!), men det gjør det altså ikke lenger.
Faglige råd ble overkjørt
Arbeidsavklaringspenger har erstattet ikke bare rettighetene til yrkesrettet attføring, men også tidligere ordninger med rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad. Omleggingen er innført med støtte fra samtlige partier på Stortinget, til tross for at fagmyndigheter har advart. I sin høring pekte Arbeids- og velferdsdirektoratet "på at en streng fortolkning av regelen vil kunne føre personer over i kortsiktige og ustabile arbeidssituasjoner i stedet for mer langsiktige og stabile løsninger." Sosial- og helsedirektoratet påtalte i sin høringsuttalelse blant annet det uheldige i at klageadgangen i realiteten ble fjernet.
Det kan være litt tidlig å evaluere nyordningen, men den ble framstilt som en rent teknisk omlegging da den kom, uten at de klare negative endringene ble diskutert i særlig grad, snarere tvert i mot. Budskapet var at alt skulle bli så mye enklere. Jeg ble først klar over realitetene i omleggingen gjennom en artikkel i Klassekampen i mai, skrevet av Trygve Baltzersen som er tillitsvalgt for NTL ved NAV i Rogaland.
Bedre ved yrkesskade
De som må bytte jobb på grunn av yrkesskade eller yrkessykdom, ligger bedre an. De skal være sikret samme inntekt og inntektsutvikling som før de ble syke. Det er arbeidsgivers forsikringsselskap, etter bestemmelse i lov om yrkesskadeforsikring, som dekker differansen mellom det de tjente før de ble syke og det de tjener etterpå. I mange tilfeller ser forsikringsselskapet seg tjent med å gi støtte til opplæring for at denne differansen skal bli så liten som mulig. Problemet er å få skaden eller sykdommen godkjent av NAV og forsikringsselskap, men langt flere enn nå bør søke om det.
