Fra idè til utgivelse

Tekst: Grethe Ettung (2007)

- Vi sier aldri nei til å lese et manus, sier Lilian Kongshavn, redaktør i avdelingen for arbeidslivslitteratur, Gyldendal Norsk Forlag.

Forlaget gir ut litteratur som tar opp tema innenfor arbeidsmiljøloven, hovedavtalen, og emner innen områdene helse, miljø og sikkerhet. - Målet vårt er å gi ut fagbøker i god lesbar stand. Derfor foretrekker vi å starte samarbeidet med forfatteren allerede på idéstadiet, forteller Lilian Kongshavn. ­Ferdigskrevne manus tas også imot med takk, men det er ikke dermed sagt at de vil bli utgitt i bokform.

Krav og kvalitet Vanligvis er det forlaget som tar kontakt med en potensiell forfatter når det ønsker å gi ut bøker som omhandler arbeidslivet. - Vi diskuterer målgruppe og ideer med den aktuelle forfatteren. Når vi er kommet til enighet, ber vi han/henne lage en disposisjon, samt prøve seg på et innledende kapittel. Det er krevende å skulle skrive bok, og mange undervurderer arbeidet som ligger bak. - Vanligvis er forfatterne i full jobb, arbeidet med boka kommer i tillegg, kommenterer Kongshavn. Men forfatterne får god drahjelp fra forlaget. Etter at forlag og forfatter er kommet til enighet, kan forfatteren konsentrere seg helt og fullt om emnet som skal belyses. Når manuset er ferdig utarbeidet, kontakter redaktøren en konsulent for kvalitetssikring. Deretter sendes manuset til språkvask. - Under språkvasken tar vi for oss ordvalg, setningsoppbygging og tekststruktur. I tillegg luker vi vekk uklare formuleringer slik at budskapet kommer klart og tydelig fram. I denne fasen er det viktig at forfatteren godkjenner alle rettelser, slik at meningsinnholdet ikke endres, påpeker Kongshavn.

Trygg forventning For mange av forfatterne representerer boka deres første, og kanskje eneste utgivelse, noe som kan synes fryktinngytende for mange. - Her gjør konsulentene våre en veldig viktig jobb. Det hender vi sender manuset til to konsulenter for å forsikre oss om at vi får inn alle mulige innsigelser på ­forhånd. Det inngir en trygghet for for­fatterne, da vet de hva de kan utsettes for av reaksjoner når boka utgis. Forlaget opererer ikke med noen bestselgerlister, men arbeidslivslitteratur som selger godt er gjerne oppslagsbøker. Redaktøren nevner kommentarutgaven Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid, stillingsvern mv., og boka Verneombudet, som eksempler på dette. At bøker selger på navnet til forfatteren er heller ikke uvanlig. - Er det kjente personer i fagmiljøet som utgir bøker, er de gjerne sikret et visst salg.

Layout og salg Rødt og grønt er farger som går igjen når vi tar en titt på omslagene til bøkene som forlaget har gitt ut, med godt synlige titler og bilder i tillegg, utgjør de et blikkfang. - Vi har flere standardiserte maler som vi benytter når det gjelder bøkenes utseende, påpeker Kongshavn. Når forfatter, redaktør og manusredaktør har avsluttet sin del av bokproduksjonen, er det en produksjonskoordinator som tar over ansvaret for videre produksjon, deriblant layout. - Vi er opptatt av alt fra skriftstørrelse og illustrasjoner, til sitater og diagrammer. Uansett hva vi velger å benytte så skal det ha en funksjon i forhold til teksten, ikke kun være til pynt. Lanseringen av boka er det en markedskonsulent som står for. - Vi selger stadig mer over nettet, og har egen kundeservice som folk kan kontakte. I tillegg har vi en stor gruppe som vil ha informasjon om alle bokutgivelsene via e-mail. Kongshavn bekrefter at omtale av arbeidslivslitteratur i fagblader er ideelt. - Dagspressen er ikke så interessert i å anmelde denne typen litteratur, og annonseringer gjør vi lite av. Vi deltar på enkelte messer, men må hele tiden foreta prioriteringer med tanke på hva som er lønnsomt. Derfor betyr anmeldelser i fagbladene mye for oss. Det er gøy når salget av ei bok går godt. Vi får jo et eget forhold til de bøkene vi arbeider med fra begynnelse til slutt, blir liksom babyene våre.