Tekst: Turid Børtnes (2004)
Er arbeidslivet i ferd med å bevege fra et humanistisk grunnlag til et som er basert på profitt? Dette var en av flere vesentlige problemstillinger som ble drøftet under paneldebatten på Arbeidsmiljøkongressen i Bergen under myndig ledelse av Astrid Versto.
Det ble en konstruktiv og livlig debatt, hvor også flere av kongressdeltakerne kastet seg inn med friske synspunkter og spørsmål til paneldebattantene. Synspunktene fulgte stort sett skillelinjene i Arbeidslivslovutvalget (ALLU) og utvalgets forslag til ny arbeidsmiljølov. Partileder i SV, Kristin Halvorsen og LO-sekretær Trine Lise Sundnes mente at det nye lovforslaget innebærer en klar maktforskyvning fra arbeidstakerne til arbeidsgiverne. NHO-direktør Sigrun Vågeng var stort sett alene om å forsvarte flertallsforslaget med Ivar Leveraas, direktør i Arbeidstilsynet og Espen Gresvik Schei, seniorkonsulent i Arbeidsmiljøsenteret, som faglig orienterte tredjeparter.
Holde løpet ut
Virkelighetsoppfattelsen av tilstandene i norsk arbeidsliv sprikte betraktelig, men det var det full enighet om at lover og regler må være slik at arbeidstakerne holder ut et normalt arbeidsliv med helsa i behold. Debattantene fant også hverandre i beskrivelsen av et karriereløp der alt skal gjøres mellom 30 og 50 år. Da skal vi gjøre karriere, stifte familie og få barn og ellers gjennomføre alt det vi venter oss av livet. Maktforskyvningen i arbeidslivet kommer til syne både i lovutkastets formålsparagraf, i krav om økt fleksibilitet, økte rammer for overtid og mer midlertidig ansettelse, mente Halvorsen og Sundnes. Trine Lise Sundnes pekte på at arbeidsgivernes representanter i ALLU har satt bedriftenes behov i fokus, ikke arbeidstakernes. Sigrun Vågeng var på sin side ikke i tvil om at det går an å lage lønnsomme bedrifter samtidig som en har et godt arbeidsmiljø. Arbeidsgiverne er opptatt av å få en arbeidsmiljølov som gir et godt arbeidsmiljø. I den forbindelse pekte hun på NHOs store innsats for arbeidsmiljøforskningen. Gjennom årene har organisasjonen brukt en halv milliard kroner til å støtte slike forskningsprosjekter.
Midlertidig ansettelse
Spørsmålet om midlertidige ansettelser engasjerte. Både Sundnes og Halvorsen mente at dette gir arbeidsgiverne et uforholdsmessig overtak. Dersom det legges inn 400 timer overtid i en slik arbeidskontrakt, er det ikke mulig å si nei for den som ønsker seg jobben. - Hovedregelen blir fast ansettelse, men vi må også se at midlertidig ansettelse kan bli inngangsbilletten til arbeidslivet for mange, parerte Vågeng. Ivar Leveraas syntes på sin side at overtidsreglene slik de er foreslått av Arbeidslivslovutvalgets flertall, ikke vil bli noe problem for fast ansatte. På spørsmål fra Astrid Versto om hvordan det egentlig står til, pekte Espen G. Schei på at det norske arbeidslivet er basert på et partssamarbeid. Forslaget til ny lov betyr en strukturendring som forrykker denne balansen. Det er noe som særlig går ut over midlertidig ansatte. Ved stort overtidspress eller potensielt farlig arbeid, for eksempel når forsinkelser skal tas inn igjen, vil de ha vanskeligere for å si nei. For en del kan det kanskje være greitt med mye overtid, men konsekvensene vil vise seg når det er gått 10 til 20 år.
