Tekst: Turid Børtnes (20029
Sykefraværet har økt fra 6,2 prosent i annet kvartal 2001 til 6,5 prosent i samme kvartal i år. Et lyspunkt er at økningen i inneværende år ser ut til å ha stoppet opp, sykefraværet var litt høyere i årets tre første måneder enn i annet kvartal.
Trygdedirektør Arild Sundberg er fornøyd over at det ikke har vært noen økning i fraværet i år, men han er ikke i tvil om at sykefraværet må ned. I en kommentar til Rikstrygdeverkets sykefraværsstatistikk viser han til intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv som han mener er viktigere enn noensinne for å redusere fraværet. Statistikken omfatter sykefravær ut over de tre egenmeldingsdagene fra annet kvartal 2001 til samme periode i år. Ser en på tallene for sykefravær i prosent av antall arbeidstakere, viser tabellene også her en viss nedgang fra årets tre første måneder til de tre neste, men sammenlignet med fjoråret har det vært en økning.
Under 40 øker mest
Det er faktisk aldersgruppene fra 20 til 40 år som har størst økning i fraværet fra annet kvartal i fjor til i år. I aldersgruppene fra 40 år og oppover har alle unntatt 65-66-åringene og 67-åringene en mindre økning enn landsgjennomsnittet. For enkelte av de eldre aldersgruppene har det vært en nedgang. Økningen blant de under 40 år er mest markert for kvinnene. Ikke overraskende er sykefraværet lavest blant de yngste arbeidstakerne og høyest de siste årene før pensjonsalderen, men dette har jevnet seg en del ut. I 2. kvartal 2002 hadde 20-24-åringene en sykefravær på 5,3 prosent og 65-66-åringene et fravær på 10,4 prosent. Siste års utvikling har også forsterket tendensen til at kvinner i 30-årene har høyere fravær enn kvinner i 40-årene.
Flatet ut
De nordligste fylkene har hatt minst økning, Finnmark og Sør-Trøndelag hadde ingen økning i perioden for Rikstrygdeverkets statistikk. Men de nordligste fylkene har likevel det høyeste nivået på sykefravær sammen med Østfold. Oslo har hatt størst økning, men ligger fortsatt under landsgjennomsnittet. Yrker som tradisjonelt har hatt en høy vekst, slik som helse- og sosialtjenester, offentlig administrasjon og undervisning har fått mindre økning enn tidligere. Finansiell tjenesteyting og forsikring har hatt nedgang i sykefraværet i perioden.