Tekst: Turid Børtnes (2001)
Svenskene sliter med omtrent de samme problemene som Norge når det gjelder førtidspensjonering. Alt for mange går ut av arbeidslivet for tidlig. Prognoser viser at utgiftene til førtidspensjon vil øke fra ca 50 milliarder kroner i dag til drøyt 64 milliarder i år 2004.
I antall personer betyr det at 550.000 vil være førtidspensjonert om tre år, det er 100.000 flere enn i dag. Det er det svenske Riksförsäkringsverket (RFV) som legger frem disse tallene.
Det er særlig takten i økningen som bekymrer fagfolk og myndigheter. Økningen har sammenheng med at arbeidskraften er blitt eldre, de store kullene fra 40-tallet har nådd alderen da mange innhentes av sykdom eller føler seg slitne.
Også på begynnelsen av 90-tallet var det en kraftig økning i antallet førtidspensjoner, noe som hadde sammenheng med stort sykefravær, særlig langtidsfravær. Det ble gjort store anstrengelser for å redusere langtidsfraværet, resultatet var at mange ble førtidspensjonert.
Det samme skjer nå, men situasjonen er verre på grunn av en annen aldersfordeling og at det er et rekordhøyt antall langtidssykemeldinger. Flere enn 100.000 av de sykmeldte har vært borte fra arbeidet i mer enn ett år.
Karin Mattsson, ansvarlig for førtidspensjonene i RFV sier til det svenske bladet Arbetsliv at det er gruppen psykiske diagnoser som øker mest blant sykemeldingene. Hun mener at ressursene for rehabilitering av denne gruppen er alt for små.
RFV tror at halvparten av de som har vært sykmeldt i ett år eller mer kommer til å ende som uførepensjonister. Problemet er at selv om sykefraværet har begynt å flate ut, øker langtidsfraværet. Det ser ut som om folk trenger lenger tid på å bli friske i forhold til før.
Langtidssykemeldingene omfatter også stadig yngre personer, det samme gjelder uførepensjonistene, hvor andelen yngre kvinner øker spesielt mye.
Fagfolk spør seg nå hva det er som gjør at flere og flere ikke ser ut til å klare seg i det moderne arbeidslivet.
Arbeidsmiljøkongressen i Grieghallen 23. og 23. oktober 2024 dekket mange teamer med foredrag og sesjoner om alt fra kunstig intelligens (KI), varsling i arbeidsmiljøsaker, psykososialt arbeidsmiljø og psykologisk trygghet, seniorer i arbeidslivet og ledelse i den hybride arbeidshverdagen. Her finner du presentasjonene til foredragsholderne.
Verdensdagen for psykisk helse minner oss om at vi alle har et ansvar, både som venner, kollegaer og samfunnsborgere, for å bidra til et miljø hvor det er trygt å snakke om mentale utfordringer. Hvordan kan arbeidsplassen jobbe med psykisk helse?
Jon, som begynte hos Arbeidsmiljøsenteret i august, har deltatt på HVO-kurs. Han føler seg nyfrelst og ikke minst ser han at det er dialogen som er det viktigste verktøyet, og i dialogen magien skjer.