Forsøk 30 timers uke for ufrivillig deltidsansatte

(2008)

Hvorfor har nordmenn i gjennomsnitt en kortere arbeidsuke enn arbeidstakere i EU-landene? De som ønsker å slå politisk mynt på denne type informasjon, kan lett la seg lede av statistikken, og slå fast at Norge består av late, velfødde innbyggere, som i tillegg har lav produktivitet. På en annen side: Det er også lov å bruke hodet, og gjøre et forsøk på å se hva som skjuler seg bak tallene, som viser at gjennomsnittlig arbeidsuke er drøyt 34 timer i Norge, mot et gjennomsnitt i EU på nær 39 timer. Det er noen faktorer som spiller en vesentlig rolle for disse forskjellene. Sammen med Danmark har Norge den høyeste andelen sysselsatte av alle landene i EU/EØS. En svært høy andel av den norske befolkningen er i arbeid, og ved inngangen til mars 2008 var det kun 42.000 personer som var registrert som ledige hos NAV. Dette utgjør 1,7 prosent av arbeidsstyrken, og er en nedgang på 19 prosent fra i fjor. Norge har også en høyere sysselsettingsandel blant kvinner enn EU, samtidig som kvinner i Norge oftere arbeider deltid. Det er i det hele tatt langt flere som jobber deltid i Norge, sammenliknet med de aller fleste land i EU. NOA (Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse) viser til at 27 prosent av lønnstakerne har deltidsarbeid, noe som innebærer at gjennomsnittstallet for alle sysselsatte trekkes betydelig ned. Det norske arbeidslivet er også blitt svært fleksibelt. Den rivende utviklingen innen tele- og datakommunikasjon har endret arbeidsrutiner og vaner, og har ført til at langt flere er tilgjengelige for arbeidsgiver i større deler av døgnet. Mye av dette arbeidet blir ikke registrert som arbeidstid. Det stramme arbeidsmarkedet tvinger fram en offentlig debatt om arbeidstid, pensjonsalder og import av arbeidskraft. Myndighetene prøver å legge forholdene til rette for at flest mulig skal stå lengst mulig i arbeid; gjerne opp til 70-årsalderen. Hvis det skal være mulig å få folk til å  arbeide noen år lenger enn det som hittil har vært vanlig pensjonsalder i Norge, er det en fordel å ha en rimelig balanse mellom arbeidstid og fritid, slik at færre blir utslitte før de når pensjonsalderen. Samtidig er det en pågående debatt, særlig i omsorgssektoren, om bruken av deltidsarbeid. Hele omsorgssektoren domineres av kvinner, og mange jobber ufrivillig deltid. Det ideelle er hele stillinger, men ikke nødvendigvis 37,5 timers uker. Mens det er et skrikende behov for arbeidskraft, er det vel som å banne i kjerka å antyde at en 30-timers arbeidsuke kan være et godt alternativ for ansatte i omsorgssektoren. En slik løsning vil kunne føre til at et stort antall kvinner, og også en god del menn, vil jobbe flere timer hver uke enn det de gjør i dag, noe som igjen kan medvirke til en nedgang i vikarbruk og overtidsarbeid.