Forsking på Kielland-overlevende

(2005)

Are Holen ved det medisinske fakultet på NTNU i Trondheim skal følge opp 75 personer som overlevde Alexander Kielland-ulykken i 1980. - At vi kan følge så mange overlevende fra samme katastrofe så lenge etterpå, gir en enestående forskningsmulighet, sier Holen til Stavanger Aftenblad. Han skal forske på langtidsvirkningene av å være utsatt for en katastrofe. - På det feltet vet vi forholdsvis lite. Vi vil kontakte overlevende i løpet av høsten, og de vil få tilbud om å delta i et intervju og svare på en spørreundersøkelse om sin livssituasjon, forteller Holen. Undersøkelser fra 1985 og 1989 viste at en del av de overlevende hadde mye større sykefravær og flere sykehusinnleggelser enn menn i samme alder. Gruppen er på forskningsbasis enestående i verdenssammenheng. - Det er tidligere gjort studier av folk som har vært utsatt for langvarig stress, for eksempel fanger fra konsentrasjonsleirer og krigsseilere under 2. verdenskrig. De studiene viste påvirkninger i form av økt sykelighet og dødelighet, sier Holen. Lager oversikt over arbeidsmiljø og helseskader Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), Arbeidstilsynet, Statistisk Sentralbyrå og Petroleumstilsynet skal nå utforme et system for overvåking og dokumentasjon av norsk arbeidsliv og arbeidsmiljø. Hensikten er å forebygge sykdom og fremme god helse, skriver STAMIs nettsted. - Norge har i dag ingen samlet oversikt over data om arbeidsmiljø og arbeidsrelaterte helseskader. Vi i STAMI vil bidra til å planlegge, utvikle og koordinere et nasjonalt dokumentasjonssystem som kan brukes til overvåking av nasjonale trender og som kunnskapskilde for å iverksette forebyggende tiltak i norsk arbeidsliv, sier STAMI-direktør Trygve Eklund.

Arbeidsmiljøet gir kreft En rapport fra Arbeidsmiljøinstituttet i Danmark viser at 12 prosent av lungekrefttilfellene blant menn kan forebygges ved å fjerne kreftfremkallende stoffer i arbeidsmiljøet, skriver bladet Arbejdsmiljø. Gjennom en nordisk studie er andelen mennesker som kunne unngått å få kreft hvis de ikke var utsatt for kreftfremkallende stoff i arbeidsmiljøet blitt beregnet. Forskerne kom frem til at fire prosent av tilfellene blant menn og 0,1 prosent av tilfellene blant kvinner kunne vært unngått i år 2000.

Hvordan lykkes som IA-bedrift? En foreløpig analyse av en undersøkelse fra STAMI og Idébanken som ser på hva som karakteriserer vellykkede IA-virksomheter er gjennomført. For å lykkes må man: - Gjøre IA-arbeidet til en del av virksomhetens indre liv med en ledelsesfilosofi som bygger på bred medvirkning og myndiggjøring av de ansatte. - Bruke tilgjengelige hjelpere som trygdeetat, BHT og arbeidslivssentre. - Gjennomføre en rekke IA-tiltak. - Ha evne til omstilling. - Virksomhetens økonomi må ikke være for dårlig. Hvis dette lykkes ser det ut til at sykefraværet går ned og turnoveren senkes, skriver STAMIs nettsted.

Egne prestasjonskrav er høyere blant unge og velutdannede Psykiske problemer kan forsterkes når personer presses av egne prestasjonskrav og baserer selvfølelsen på hvordan de lykkes. Det mener forskeren Lennart Hallsten fra det svenske Arbetslivsinstitutet, som har gjennomført studien "Performance-based self esteem". At man baserer selvfølelsen på hva man presterer er vanligere blant yngre og velutdannede, spesielt blant kvinner. Motsigende arbeidskrav, nedskjæringer og omorganiseringer øker også den prestasjonsbaserte selvfølelsen. De som har en slik høy selvfølelse øker da sine anstrengelser, men hvis de da ikke orker føles dette som å mislykkes. Om idealet er alltid å ha fylt opp arbeidsdagen, bør man tenke på hva som skjer med medarbeiderne. Store virksomheter har spart millioner ved å innføre nye retningslinjer og ta opp prestasjonskravene i medarbeidersamtaler for å forebygge stressreaksjoner, sier Hallsten til Arbetslivsinstitutets hjemmesider. Arbeidsmiljø nr. 5- 2005