Fører tradisjonene videre

Tekst: Turid Børtnes (2007)

Glassblåserne på Hadeland Glassverk er beskjedne på egne vegne. Svein Teslo og Leif Tore Brenna som har arbeidet i henholdsvis 26 og 33 år i glasshytta, insisterer på at de er glassblåsere, ferdig med det. De jobber i en industrivirksomhet, den ene av to i sitt slag her i landet, etter samme metoder som for nesten 250 år siden. Kunstglass Teslo og Brenna arbeider med kunstglass, det vil si boller, fat, vaser og lignende. Det er ikke akkurat det en bør starte med når en er ny i yrket. Nei, det krever en del erfaring, men det kommer med årene. Veien inn i glassblåseryrket går via tre års lærlingkontrakt, etter grunnkurs i formingsfag på videregående skole. Som lærling kan en velge forskjellige retninger i faget. - Å lage kunstglass gir et større spillerom i jobben, det er mer variert enn bare å arbeide med vinglass, for eksempel, sier Teslo. Yrket er sjeldent, det er bare Hadeland Glassverk og Magnor som driver industrielt i Norge nå. Derfor er det ikke bare å ringe NAV hvis bedriften trenger flere folk. Glassverket har i flere år rekruttert folk fra utlandet, særlig Tsjekkia og Tyskland som har lange tradisjoner i yrket. Publikum tett på Glasshytta med sine nærmere 40 ansatte er en viktig del av opplevelsestilbudet på Glassverket. Den er åpen for besøkende sju dager i uka. Publikum kan gå rundt og se hvordan glassblåserne jobber og de kan få prøve å lage sitt eget glass. I tillegg kan grupper bestille spesielle aktiviteter bygget opp rundt virksomheten. Det er her som mange andre steder, det topper seg rundt juletider. - Vi har mange arrangement, særlig om kveldene, opplyser Brenna og Teslo. I tillegg til at produksjonen skal gå som vanlig, er det mange bedrifter som bestiller spesielle produkter nå før jul. Rundt noen av arbeidsplassene er det laget en tribune, der kan publikum sitte i trygg avstand fra glødende glass og ovner og se på forvandlingen fra en klump glassmasse ytterst på en lang blåsepipe til et tynt, lekkert glass. - Dere jobber med presisjonsarbeid, blir dere ikke forstyrret av å ha folk så tett innpå dere store deler av arbeidsdagen? De to glassblåserne ler. Det er vi så vant til at vi knapt registrer at det er folk der. Det kan sitte kjentfolk på tribunen og vinke til oss, uten at vi legger merke til det, forsikrer Brenna. Glasset bestemmer Glassblåsing er ikke et spesielt tungt yrke, men det kan være krevende på sin måte. Det som kan skape de største helseproblemene, er gjentatte bevegelser. Blåsepipa med glassmassen ytterst, må hele tiden snus rundt i en jevn bevegelse ellers tar tyngekraften over og drar glasset skjevt. Selve blåsingen er ikke tung, det gjelder å blåse forsiktig og kontrollert. Det finnes heller ingen bestemt oppskrift som glassblåserne kan følge, alt går på erfaring og øyemål. I teorien kan hvem som helst lære å bli glassblåser, men det er en fordel å ha noe anlegg for form og farge. - I tillegg bør en ha litt tålmodighet, både når en skal lære yrket og etterpå, sier Brenna. Det er temperaturen på glasset som bestemmer farten på jobbingen, det nytter ikke å pushe det i den ene eller andre retningen. Glasset bestemmer.