Tekst: Morten Dahl (2000)
Mange i varehandelen mangler arbeidstidsavtale, og næringen har den laveste organisasjonsgraden på arbeidstakersiden i norsk arbeidsliv.
Det går fram av en undersøkelse forskningsstiftelsen Fafo har gjort på vegne av arbeidsgiver- og arbeidstakersiden i handelsnæringen og Norges forskningsråd.
Varehandelen utgjør en betydelig del av sysselsettingen i Norge. For to år siden var det om lag 330.000 personer eller 15 prosent av de sysselsatte som jobbet i sektoren. Av disse var 310.000 ansatte. 50.000 innen handel og reparasjon av biler, om lag 100.000 innen engros- og agenturhandel, mens detaljhandelen det vi kaller for vanlige butikker hadde den største andelen av ansatte med hele 160.000.
Tre grupper
Ansatte i varehandelen kan deles inn i tre grupper; heltidsansatte, deltidsansatte som regner seg som yrkesaktive og deltidsansatte som har annen hovedaktivitet enn lønnsarbeid.
I den største gruppa innen varehandelen detaljhandelen er kvinnedominansen stor, og under halvparten av de ansatte jobber heltid.
Mellom 12 og 15 prosent av de ansatte i varehandelen mangler kontrakt om arbeidstidsavtale. Det er bare hotell- og restaurantnæringen som kan konkurrere med en så høy andel av ansatte som mangler arbeidstidsavtale. 11 prosent i detaljhandelen har midlertidig ansettelse, mens det tilsvarende tallet innen engroshandelen er på bare sju prosent, og dette er lavere gjennomsnittet for hele arbeidsmarkedet.
Organisasjonsgraden i varehandelen er lav på bare litt over 20 prosent. Men det er likevel ganske mange som oppgir at lønna er helt eller delvis fastsatt gjennom tariffavtale.