Flere unge blir uføre

- Det er blitt færre nye uføre det siste året, selv om det fortsatt er en viss økning. Men de siste par årene har antallet uføre under 30 år vokst ganske kraftig. Dette er en utfordring for samfunnet, sier Erik Oftedal, direktør for arbeid og aktivitet i Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV).

Tekst: Turid Børtnes (2008)

 

- Det er blitt færre nye uføre det siste året, selv om det fortsatt er en viss økning. Men de siste par årene har antallet uføre under 30 år vokst ganske kraftig. Dette er en utfordring for samfunnet, sier Erik Oftedal, direktør for arbeid og aktivitet i Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV). 

Han opplyser at veksten i antallet unge uføre til en viss grad henger sammen med at det i denne perioden også har vært en vekst i befolkningen i aldersgruppen 18 - 30 år. - Vi snakker derfor om en aldersspesifikk uførerate. I de fleste aldergrupper har andelen som er blitt ufør vært relativt konstant siden 2000, sier Oftedal, men for de unge har den vært stigende.

Flest yngre menn Den største prosentvise økningen finner vi i aldersgruppene 18-19 år og 20-24 år med henholdsvis 7,6 og 8,9 prosent. Men fordi dette handler om ganske små tall i utgangspunktet, gir liten økning i antall store utslag i prosentveksten. Den yngste aldersgruppen omfatter bare 800 personer. Fortsatt er det slik at både det samlede antallet uføre og økningen i uføreveksten er størst i de eldre aldersklassene, med gruppen 60-64 år på topp Det er flere kvinner enn menn som totalt sett mottar uførepensjon. Men blant de yngre snur bildet, her er det flere uføre menn enn kvinner. Forskjellene er markante i aldersgruppen under 20 år. Frem til 40 år er flere menn enn kvinner uføretrygdet, deretter overtar kvinnene.

Psykiske lidelser dominerer De hyppigste diagnosene blant de tre yngste aldersgruppene (fra 18 til 29 år) er psykiske lidelser, slik som atferds- og personlighetsforstyrrelser. Det gjelder både i antall og andel av diagnoser. Innenfor denne kategorien finner vi også psykisk utviklingshemming med en ganske stor andel, sammenlignet med andre lidelser som årsak til at unge personer blir uføre. Muskel-/skjelettlidelser dominerer fortsatt som den viktigste årsak til uføretrygd i Norge befolkningen sett under ett. Det gjelder først og fremst godt voksne og eldre kvinnelige arbeidstakere. Bare en svært liten del av dem som blir uføre som unge har slike sykdommer. Blant menn med uføreytelse er psykiske lidelser den største diagnosegruppen.

- Utfordringer Unge uføre er en gruppe NAV gjerne skulle ha sett ble kraftig redusert. Det er mange grunner til det, ved siden av de rent samfunnsøkonomiske. - Tilknytning til arbeidslivet gir den enkelte mulighet til å realisere seg selv og det gir et bedre sosialt og økonomisk liv. I tillegg har arbeidslivet behov for mer arbeidskraft, påpeker Erik Oftedal. Med stor etterspørsel etter arbeidskraft og svært lav ledighet burde det være mulig å komme i arbeid for mange av dem som står utenfor arbeidslivet nå. Oftedal opplyser at NAV vil ta i bruk flere virkemidler for å hjelpe unge uføre med arbeid; blant annet løsninger som kombinerer arbeid og trygd, lønnstilskudd til arbeidsgiverne og IA-plasser. - Vi kommer til å jobbe i et tettere samspill med den enkelte og ha mer fokus på arbeidsevne enn på sykdom og diagnoser. Vi må også finne arbeidsgivere som vil satse på denne arbeidskraften og som skjønner at de her har mulighet til å rekruttere arbeidstakere som kan bli en ressurs for bedriften.

Neppe en holdningsendring I den senere tiden er blitt hevdet blant enkelte økonomer at gode trygdeytelser i tillegg til at det blant yngre menn er blitt mer akseptert å leve på trygd, er årsak til veksten i denne gruppen. Dette har Erik Oftedal liten tro på. - Størrelsen på trygdeytelsene er et politisk spørsmål. Det skal alltid lønne seg å jobbe, men samtidig skal trygden sikre brukbare levekår for dem som har en slik ytelse. Det er viktig at alle som har behov for trygd kan leve av den og ta i mot ytelsene med hevet hode. Dessuten har vi relativt klare inngangsvilkår for å få trygdeytelser, det er ikke noe den enkelte kan velge.

Er rollen som hovedverneombud en ensom uriaspost?

10 januar 2024

Jon, som begynte hos Arbeidsmiljøsenteret i august, har deltatt på HVO-kurs. Han føler seg nyfrelst og ikke minst ser han at det er dialogen som er det viktigste verktøyet, og i dialogen magien skjer.

Arbeidsmiljøkongressen 2024

04 januar 2024

Arbeidsmiljøkongressen har røtter tilbake til 40-tallet og blir i år arrangert fysisk for 50. gang. Kongressen er en viktig møteplass for alle som er opptatt av helse, miljø og sikkerhet. Hold av 22.-23. oktober!

Presentasjoner fra Arbeidsmiljødagene 2023

08 november 2023

Takk til alle deltakere, foredragsholdere og utstillere på Arbeidsmiljødagene! Vi håper dagene var både nyttige og hyggelige, og at du som deltok tar deg tid til å gi oss tilbakemelding når du mottar spørreundersøkelsen. Her er presentasjonene fra dagene.

Scroll til toppen