Flere sykdommer på yrkesskadelista

Det regjeringsoppnevnte utvalget som har arbeidet med å revidere yrkessykdomslista, foreslår at flere nye sykdomsgrupper skal kunne godkjennes som yrkessykdommer og dermed gi rett til erstatning.

Tekst: Turid Børtnes (2008)

 

Det regjeringsoppnevnte utvalget som har arbeidet med å revidere yrkessykdomslista, foreslår at flere nye sykdomsgrupper skal kunne godkjennes som yrkessykdommer og dermed gi rett til erstatning. 

Ekspertutvalget leverte sin innstilling til arbeids- og inkluderingsministeren i slutten av juni etter bare vel sju måneders arbeid. Da hadde yrkessykdomslista, som nå trolig vil bli utvidet med tre nye sykdomsgrupper, stått uendret i 50 år.

Muskel og skjelett Forslaget innebærer at visse muskel- og skjelettsykdommer inkluderes, det samme gjelder en diagnose innenfor psykiske sykdommer og noen fosterskader. Forut­setningene er at det er en klar årsakssammenheng mellom eksponering i yrket og sykdommen. De aktuelle muskel- og skjelettlidelsene er enkelte sykdommer i skulder, albue og håndledd samt kne. Dette vil da særlig gjelde personer som har arbeidet i en rekke yrker med skulder-, arm- og håndbelastende arbeid. Det er også vurdert å inkludere nakke- og ryggsykdommer samt hofteleddsartrose på den nye lista, men på grunn av manglende vitenskaplig dokumentasjon og problemer med definisjon av slike sykdommer, går ikke utvalget inn for dette.

Psykiske sykdommer og fosterskader Diagnosen posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er også foreslått. Det er godt dokumentert at dramatiske hendelser av relativt kort varighet kan føre til slike skader. Dette vil særlig gjelde personer i krigslignende situasjoner, men også spesielle forhold knyttet til ekstreme belastninger i norsk arbeidsmiljø. Fosterskader kan regnes som yrkesskade, der skader på barn skyldes skadelig påvirkning på mor under arbeid i svangerskapet. Forslaget er begrenset til skader hos levende fødte barn. Utvalget har vurdert en rekke andre sykdommer, slik som miljørelatert overfølsomhet og hjerte- og karsykdom relatert til lange arbeidsdager, skiftarbeid og stress. Det samme gjelder nattarbeid som en risikofaktor for brystkreft. Men dette er sykdommer med svært sammensatte årsaksforhold som også er svært alminnelige i befolkningen. Overlege Håkon Lasse Leira, som er en av Arbeidsmiljøs to skribenter i spalten Arbeidsmedisin, har vært medlem av det faglige ekspertutvalget. På side 32 i dette nummeret av Arbeidsmiljø setter han søkelyset på de urimelige utslagene den nåværende yrkessykdomslista kan føre til, blant annet at personer med arbeidsbetingete muskel/skjelettlidelser må ta den økonomiske belastningen selv, mens de som har fått astma eller eksem får dekket utgifter og tap av inntekt for resten av livet.

Kjønnsdiskriminering Dagens ordning er i stor grad preget av industrisamfunnets sykdommer, noe som har ført til en betydelig kjønnsskjevhet i godkjenning av yrkessykdommer. Noen har hevdet at nåværende ordning representerer en systematisk diskriminering av kvinners arbeidsforhold og sykdommer. Det at 88 prosent av godkjente yrkessykdommer i Norge gjelder menn, kan underbygge en slik påstand. Men selv om det nye forslaget vil bidra til at flere kvinner blir omfattet av ordningen, vil den fortsatt bære preg av eksponeringsforhold knyttet til mannsdominerte yrker. Dette skyldes i stor grad manglende dokumentasjon av årsakssammenhenger i en del typiske kvinneyrker. Utvalgets innstilling vil bli sendt ut på høring høsten 2008, sammen med ny organisering på yrkesskadeområdet. Regjer­ingen tar sikte på å legge frem forslag til ny lov om arbeidsskadeordningen våren 2009.

Presentasjoner fra Arbeidsmiljøkongressen 2024

31 oktober 2024

Arbeidsmiljøkongressen i Grieghallen 23. og 23. oktober 2024 dekket mange teamer med foredrag og sesjoner om alt fra kunstig intelligens (KI), varsling i arbeidsmiljøsaker, psykososialt arbeidsmiljø og psykologisk trygghet, seniorer i arbeidslivet og ledelse i den hybride arbeidshverdagen. Her finner du presentasjonene til foredragsholderne.

Har du 8 minutter?

15 oktober 2024

Verdensdagen for psykisk helse minner oss om at vi alle har et ansvar, både som venner, kollegaer og samfunnsborgere, for å bidra til et miljø hvor det er trygt å snakke om mentale utfordringer. Hvordan kan arbeidsplassen jobbe med psykisk helse?

Er rollen som hovedverneombud en ensom uriaspost?

10 januar 2024

Jon, som begynte hos Arbeidsmiljøsenteret i august, har deltatt på HVO-kurs. Han føler seg nyfrelst og ikke minst ser han at det er dialogen som er det viktigste verktøyet, og i dialogen magien skjer.

Scroll til toppen