Tekst: Turid Børtnes (2009)
Alle som har satt ut oppdrag i en kontraktskjede, får fra neste år ansvaret for at arbeidstakerne i kjeden får den lønna de skal ha gjennom et solidaransvar.
Den nye lovbestemmelsen om solidaransvar for oppdragsgivere er en del av allmenngjøringsloven og trer i kraft 1. januar 2010. Bestemmelsen gjelder bare for de områdene som dekkes av allmenngjøringsforskrifter.
Alle er ansvarlige
Solidaransvar innebærer at leverandører som velger å sette ut et oppdrag, skal være ansvarlig for lønnspliktene til underleverandørene nedover i en kontraktskjede. I praksis betyr dette at hvis en arbeidstaker ikke har fått den lønna han eller hun skal ha av arbeidsgiveren sin, kan arbeidstakeren rette lønnskravet mot en valgfri virksomhet oppover i kjeden.
Bestemmelsen er særlig aktuell i bygg- og anleggsbransjen med flere bedrifter involvert og mange utenlandske arbeidstakere. Sannsynligvis vil den bedriften som er størst og regnes som mest solid, få lønnskrav rettet mot seg dersom en underleverandør ikke betaler sine ansatte.
Denne bedriften kan rette regresskrav mot den arbeidsgiveren som ikke har betalt, eventuelt fordele ansvaret på de øvrige oppdragsgiverne.
Færre useriøse
- Det ligger to viktige målsettinger bak denne bestemmelsen, opplyser avdelingsdirektør Eli Mette Jarbo i arbeidsmiljø- og sikkerhetsavdelingen i Arbeids og inkluderingsdepartementet.
- Vi ønsker å ivareta arbeidstakernes rettigheter, også utenlandske, dessuten vil bestemmelsen kunne medvirke til at oppdragsgivere blir mer omhyggelige med hvem de gir oppdrag til.
Dette vil bidra til mer seriøsitet i forbindelse med bruk av underleverandører, og styrke konkurransemulighetene til de bedriftene som driver på en ryddig måte.
Arbeidstilsynet
Det er Arbeidstilsynet (AT) som har informasjons- og veiledningsansvar på dette området. AT skal føre tilsyn med at lønns- og arbeidsvilkår som følger av forskrifter om allmenngjøring, etterleves.
Men Jarbo opplyser at Arbeidstilsynet ikke har noen sanksjonsmuligheter når det gjelder lønn, de kan ikke gi pålegg om lønnsutbetaling. Dette regnes som et privatrettslig spørsmål og ligger utenfor tilsynets oppgaver.
I slike tilfeller er det vanligvis fagforeningene som ivaretar arbeidstakernes rettigheter.
Lovbestemmelsen om solidaransvar er et ledd i oppfølging av regjeringens handlingsplan mot sosial dumping. Hensikten er blant annet å sørge for bedre forhold for utenlandske arbeidstakere som fortsatt risikerer lavere lønninger og dårligere sikkerhets- og arbeidsmiljøstandard enn det som er akseptabelt på det norske arbeidsmarkedet.