Flere bransjer får BHT-plikt

Tekst: Arve Lie (2007)

Det blir nå foreslått innføring av en godkjennings­ordning for bedrifts­helsetjenestene (BHT), og samtidig en betydelig utvidelse av ordningen om obligatorisk BHT til også å omfatte helsevesen og skole.

BHT har vært gjennom nok en utredning. Denne gangen er det Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) og Arbeidstilsynet som står bak, med bistand fra en referansegruppe bestående bl.a. av partene i arbeidslivet, NAV og Statens arbeidsmiljøinstitutt. BHT i Norge ble sist utredet i 2001, og da ble det foreslått en utvidelse av bransjeforskriften til å dekke alle arbeidstakere på sikt og en godkjenningsordning. Utredningen ble behandlet videre av Arbeidslivslovutvalget som i sin innstilling gikk imot begge deler. Stortinget så annerledes på saken i sin behandling av ny arbeidsmiljølov, og bestemte at en utvidelse av bransjeforskriften og spørsmålet om en godkjenningsordning for BHT skulle vurderes om igjen. Nå foreligger utvalgsrapporten.

Utvidelse av bransjeforskriften Selv om ordlyden i Arbeidsmiljøloven åpner opp for å overlate vurderingen av om virksomheten trenger BHT til virksomheten selv, synes det å være allmenn enighet blant både myndigheter og politikere om at man trenger en bransjeforskrift. Bransjeforskriften forslås utvidet fra dagens 20 bransjer til å omfatte en rekke nye bransjer. De nye bransjene som får BHT-plikt er: - Helse og sosialsektoren - Frisører - Fiskeoppdrett og klekkerier - Gjenvinningsbransjen - Vakttjenester - Undervisningssektoren - Kraft- og vannforsyning Bakgrunnen for utvelgelsen av de nye bransjene er erfaringer fra Arbeidstilsynets virksomhet som for eksempel God Vakt-kampanjen på sykehusene og offentlig statistikk over sykefravær, tidlig pensjonering og uførhet.

Godkjenningsordning for BHT Det er allmenn enighet om at kvaliteten på BHT varierer mer enn ønskelig, selv om virksomhetene, i følge Rogalandsforsknings evaluering av BHT fra 1999, stort sett er brukbart fornøyd med sin BHT. En godkjenningsordning har tidligere vært foreslått og er ønsket fra et stort flertall av BHT-ansatte i Norge, selv om de må betale for godkjenningen selv. Det har i departementets utredning vært antydet krav om minst tre årsverk i BHT for å bli godkjent. Om lag halvparten av BHT er mindre enn dette i dag, men disse utgjør likevel bare 14 prosent av volumet av tjenester i følge STAMIs BHT-register. Det finnes flere små BHT som leverer gode tjenester, men som ikke vil klare godkjenningskravet om tre årsverk. Mange av disse har nok ­allerede tenkt gjennom hva de må gjøre for å bli godkjent, som å synliggjøre fagressurser de bruker, men som ikke formelt er en del av BHT i dag, lage fagnettverk eller fusjonere med andre ordninger. En utfordring er likevel å finne ut hvordan man skal utforme regelverket for å ta vare på disse. Det er ønskelig at myndigheter, partene i arbeidslivet og BHT setter seg ned sammen og finner fram til en egnet metode for dette. Dette er en gylden anledning, fordi alle parter ser nå ut til å være enige om at en eller annen form for godkjenningsordning trengs. Klarer de å bli enige, har man en ordning som forhåpentligvis vil være robust mot politiske endringer.

Gode fremtidsutsikter for BHT BHT i Norge har vært preget av mye usikkerhet de siste årene, noe som har ført til at mange dyktige fagpersoner har sluttet. Utvidelsen av bransjeforskriften er beregnet av utvalget til å utgjøre om lag 700 nye årsverk i BHT, dvs. en økning på om lag 30 prosent i forhold til i dag. Dette vil neppe være noen stor trussel mot helsesektoren for øvrig. For 10 år siden arbeidet om lag 3 prosent av norsk helsepersonell i BHT. I dag er det bare om lag 2 prosent. BHT er en av de få forebyggende helsetiltakene i Norge i dag. Mener man noe med viktigheten av å drive forebyggende arbeid, er den foreslåtte utvidelsen en justering i riktig retning. Rapporten skal nå behandles videre politisk. Hva som blir det endelige resultatet, er foreløpig uvisst. Men signalene bør være gode nyheter for alle seriøse parter som jobber i BHT.

Referanser

       (1)    Lie A, Bjørnstad O. Ny utredning om BHT underveis. STAMIs nyhetsbrev . 2006.

       (2)    Lie A, Norseth T, Mehlum IS, Bratland SZ, Hagerup-Jenssen T, Moen BE, et al. Arbeidsgruppe for vurdering av den videre utvikling av bedriftshelsetjenesten. Internett 2001: URL: http://odin.dep.no/mod/norsk/dok/andre_dok/rapporter/002001-990334/dok-bn.html

       (3)    Arbeidslivslovutvalget. Arbeidslivslovutvalget. Et arbeidsliv for trygghet, inkludering og vekst.  2004. Norges offentlige utredninger. NOU 2004: 5.

       (4)    Innstilling fra kommunalkomiteen om lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven), Innst.O.nr.100 (2004-2005), Kommunalkomiteen, (2005).

       (5)    Arbeids- og sosialdepartementet. Om lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven).  2005. Ot.prop.

       (6)    Østhagen T, Haugsgjerd BF, Lund PH, Wannag A, Storseth M, Brakstad MH, et al. Prosjektrapport "God Vakt". Arbeidsmiljø i sykehus. Oppsummering etter tilsyn i landets sykehus 2005. Bodø: Arbeidstilsynet.; 2006. Report No.: Prosjektnr. 01119, saksnr. 2006/3594.

       (7)    Lie T, Karlsen JE, Tharaldsen JE. Evaluering av verne- og helsepersonale i virksomhetene.  2004. Rogalandsforskning.  RF-1999/007.

       (8)    Lie A, Foss ØT, Bjørnstad O. Survey of future expectations of Norwegian occupational health services by the use of a Mentometer. International Conference on Occupational Health Services, Helsinki 2005, book of abstracts.

       (9)    Lie A. Bedriftshelsetjenesten i støpeskjeen - etikk eller butikk? In: Leira HL, editor. "ingen kommer undan politiken+++" Festskrift til Ebba Wergeland på sekstiårsdagen.Oslo: Transit; 2006. p. 101-16.