Fanget av fortiden

Tekst: Rannveig Bakke Tvedten og Runar Homble (2011)

Da Fokus Bank fikk vite at de hadde ansatt den såkalte "fetteren til Birgitte Tengs", besluttet de å heve arbeidsavtalen før han hadde tiltrådt. Fetteren anla sak mot banken, og hevdet at oppsigelsen av ham skulle kjennes ugyldig. Stavanger tingrett besluttet at saken ikke skulle behandles etter arbeidsmiljølovens regler fordi fetteren ennå ikke hadde tiltrådt stillingen på det tidspunktet banken hevet arbeidsavtalen. Saken ble derfor avgjort etter de alminnelige reglene om kontraktsbrudd. Tingretten kom til at bankens heving av arbeidskontrakten var urettmessig, og tilkjente fetteren erstatning. Men han fikk ikke tilbake stillingen.

Betydningen av om arbeidstaker har tiltrådt stillingen

Arbeidsmiljøloven angir ikke direkte at tiltredelse er en nødvendig betingelse for at lovens regler om stillingsvern skal komme til anvendelse. Men i rettspraksis har det vært lagt til grunn at rettigheter og plikter som følger av et arbeidsforhold først aktualiseres ved tiltredelse. Antakelig må dette nyanseres noe i forhold til hvilke rettigheter og plikter det gjelder. Når det gjelder terminering av en arbeidsavtale før tiltredelse, hvor årsaken til termineringen er forhold som forelå før man inngikk arbeidsavtalen, er utgangspunktet at arbeidsmiljølovens regler ikke kommer til anvendelse. En eventuell tvist mellom arbeidstaker og arbeidsgiver skal i disse tilfellene behandles etter de alminnelige reglene om avtalebrudd. Arbeidsmiljølovens prosessregler skal heller ikke anvendes.

Skulle fetteren ha opplyst at han var "fetteren til Birgitte Tengs"?

Med grunnlag i de alminnelige reglene om avtalebrudd, skulle tingretten vurdere om fetterens unnlatelse av å opplyse om sin fortid innebar at arbeidsavtalen var ugyldig. Dette som følge av at avtalen var blitt inngått på uriktige forutsetninger. Dersom arbeidsavtalen av denne grunn var å anse som ugyldig, hadde banken rett til å gå fra avtalen. Vurderingstemaet var blant annet om fetteren burde ha skjønt at hans status kunne ha betydning for bankens beslutning om å ansette ham. Banken anførte at fetteren måtte forstå at hans status som "fetteren til Birgitte Tengs" kunne ha betydning for bankens ansettelse av ham i den aktuelle stillingen. Banken viste særlig til at stillingen innebar utadrettet salgsvirksomhet i det geografiske området hvor Tengs ble drept. Selv om fetteren var blitt frikjent for drapet, var han blitt idømt erstatningsplikt til Tengs foreldre. Dette var en realitet banken mente man ikke kunne se bort ifra. Etter bankens mening ville han på grunn av sitt stigma ikke ha forutsetninger for å kunne lykkes i stillingen.

Ingen opplysningsplikt

Etter tingrettens oppfatning, hadde ikke fetteren noen opplysningsplikt om sin tilknytning til Tengs-saken. Han måtte heller ikke forstå at hans status ville være et moment arbeidsgiver ville vektlegge i ansettelsesvurderingen. Retten mente fetteren med en viss rett kunne gå ut i fra at det var hans faglige kompetanse og yrkeserfaring som hadde betydning for banken, samt det personlige inntrykket han hadde gitt under intervjuene. Det hadde betydning at navnet hans ikke var alminnelig kjent, slik at det ikke var grunn til å anta at kunder i sin alminnelighet ville forbinde han med "fetteren". Retten tok i sin helhetsvurdering av om banken kunne heve avtalen i betraktning at banken kunne latt fetteren tiltre stillingen for å se hvordan han fungerte. Dersom hans bakgrunn skulle vise seg å medføre problemer av betydning når det gjaldt hans mulighet til å fylle stillingen, kunne banken velge å gå til oppsigelse før utløpet av prøvetiden. Rettens konklusjon ble derfor at det ikke forelå hevingsrett for banken.

Fetteren kunne ikke tiltre stillingen

Spørsmålet var så om fetteren kunne kreve å få tiltre stillingen. Det kunne han ikke. Retten viste til at arbeidsavtaler er kontrakter av utpreget personlig karakter, hvor retten til å kreve avtalen oppfylt ikke kan gjelde uten begrensninger. Banken hadde fremholdt at den manglet nødvendig tillit til fetteren. Retten uttalte at den ville være tilbakeholden med å overprøve arbeidsgivers vurdering med hensyn til hvilke egenskaper som skulle til for å fylle stillingen. Det gjaldt både forholdet til bankens forbindelser utad og hensynet til reaksjoner blant bankens ansatte. Selv om ikke arbeidsmiljølovens regler om stillingsvern kom til anvendelse i saken, la retten vekt på at det etter arbeidsmiljøloven ikke gjelder en ubetinget rett til å få komme tilbake i stilling når en oppsigelse viser seg å være usaklig. Etter rettens oppfatning kunne ikke arbeidstaker i denne saken komme i en sterkere posisjon enn en oppsagt arbeidstaker. Bankens uberettigede hevning av arbeidsavtalen førte dermed kun til erstatningsplikt.

Avgjørelsen er ikke rettskraftig

Avgjørelsen er i tråd med det utgangspunktet som tidligere er lagt til grunn hva angår tiltredelsens betydning for om arbeidsmiljø­lovens stillingsvernsregler kommer til anvendelse. Partene synes heller ikke å ha vært uenige om hvilke regler som skulle anvendes. Når det gjelder det konkrete utfallet av vurderingen av om banken hadde rett til å terminere arbeidsavtalen, skal det bemerkes at retten var i tvil om konklusjonen. Ankefristen har ennå ikke gått ut, og det kan hende at en høyere rettsinstans vil vurdere saken annerledes. //