Færre verneombud på svenske arbeidsplasser

Tekst: Grethe Ettung (2008)

Arbetsmiljöverket uttrykker bekymring, og mener dette bidrar til et dårligere arbeidsmiljø, melder Sveriges Radio-Ekot på sine nettsider. Til tross for at det i dagens Sverige er flere sysselsatte enn det var for 30 år siden, reduseres antallet verneombud. I løpet av de siste fem årene har flere enn hvert tiende verneombud forsvunnet. I 2003 var det 253 verneombud per 10.000 ansatte, mens det i dag er 207. Omtrent halvparten av dem er i 50-års alderen, og kun to av 100 er under 25 år. Bertil Remaeus, överdirektör på Arbetsmiljöverket, påpeker at færre verneombud betyr at arbeidsmiljøet kan bli dårligere fordi det vil ta lenger tid å oppdage risikofylte situasjoner og gjøre noe med dem. Han presiserer nødvendigheten av å høyne statusen og informere om hvor viktig verneombudenes arbeid er, for å bidra til å øke interessen for vervet. Velfungerende i Norge Høsten 2007 presenterte SINTEF Teknologi og samfunn rapporten: Partner for arbeidsmiljø - det norske verneombudets rolle og funksjon, den første større norske studien med hovedfokus på verneombud på flere tiår og den første breddestudien av verneombud. Forskerne fant at verneombudsordningen er godt etablert og velfungerende i Norge. Det finnes verneombud i mer enn 85 prosent av virksomhetene med mer enn ti ansatte (som er lovens nedre grense). Ca. 80 prosent av norske arbeidstakere dekkes av verneombudsordningen, det vil si at tre av fire nordmenn har et VO på sin arbeidsplass. Slik har det vært de siste 15 årene. Ønske om mer tid og kompetanse Undersøkelsen viser at verneombudene selv opplever at de har kompetanse og støtte blant de ansatte, at arbeidsoppgavene er tydelig definert, at de har et velutviklet samarbeid med nærmeste leder om arbeidsmiljøspørsmål, og at stansingsretten er i aktiv bruk. For øvrig foreligger det ingen oversikt over hvor mange VO som finnes, eller hvem de er. Rapporten oppsummerer med at verneombudene har kompetanse og tid til å gjøre jobben, samtidig som det er et sterkt ønske om mer av begge deler. De har støtte og tillit både fra ledelse og ansatte i arbeidet de utfører. Verneombudene initierer og deltar i en rekke forbedringstiltak og forebyggende arbeid. Ikke minst er stansingsretten i aktiv bruk, og den blir respektert. Bokser hvis nødvendig Verneombudene i undersøkelsen tegner et bilde av et velfungerende team på arbeidsmiljøområdet. Gode samarbeidsrelasjoner har utkrystallisert seg etter mange år med aktivt partssamarbeid mellom hovedverneombud, fagforening og ledelse. Som det blir uttrykt i case-studien, "vi danser mest, men bokser dersom det er nødvendig" for å karakterisere lokalt partssamarbeid. Likevel sliter ordningen med lav status. Det er vanskelig å få arbeidstakere til å ta på seg vervet, det å ha vært verneombud er ikke noen vei til status og karriere. I undersøkelsen er det de tradisjonelle arbeidsmiljøutfordringene, fysisk-kjemisk og sikkerhet, som utmerker seg. Men de organisatoriske og psykososiale utfordringene gjør seg stadig mer gjeldende. Mobbing er et godt eksempel, 33 prosent av verneombudene har opplevd at ansatte kommer med mobbesaker, mens 42 prosent selv har tatt initiativ i tilknytning til mobbesaker. Andre arbeidsmiljøutfordringer er tidspress (49 prosent), overtid (34 prosent), samarbeid med ledelsen (49 prosent), med kolleger (47 prosent) og omstillingsprosesser (47 prosent). Rapporten viser også til fremtidige utfordringer som den flerkulturelle arbeidsplassen og jakten på bakenforliggende årsaker til sviktende helse, skader og ulykker.