Tekst: Morten Dahl (2000)
Blant sosialhjelpsklienter er det en økning som har gitt opp arbeidsinntekt som viktigste inntektskilde. I 1998 gjaldt dette litt over 12 prosent av sosialhjelpsmottakerne. Antall mottakere gikk likevel med 5 prosent fra 1998 til i fjor.
Det viser tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). Totalt var det i fjor 126.200 sosialhjelpsmottakere. Det er 6300 færre enn året før altså en nedgang på 5 prosent. Dette er det laveste tallet på antall slike mottakere siden 1987.
Men samtidig som antall sosialklienter gikk ned i fjor, økte den totale utbetalingen med 5 millioner kroner i tilsvarende periode. I fjor ble det utbetalt 3,8 milliarder kroner til slik hjelp, og det er altså en økning på 0,1 prosent. Det betyr at hver sosialhjelpsmottaker mottok mer penger enn året før, økningen er på 2100 kroner i løpet av ett år. Det tilsvarer en økning på 7 prosent på årsbasis.
Siden 1993 har antall sosialklienter som har gitt opp arbeidsinntekt som viktigste inntektskilde ligget stabilt på 11 prosent. De to siste årene har dette vist en svak økning. Tallet på mottakere som har trygd eller pensjon som viktigste kilde til livsopphold, har gått ned gjennom hele 90-tallet. For 10 år siden gjaldt dette 45 prosent av mottakerne, mens i fjor var det tilsvarende tallet bare 34 prosent.
På den annen side ser det ut til at klientene i økende grad blir avhengige av sosialhjelp som hovedinntektskilde. I 1988 var det 27 prosent som hadde dette som hovedinntektskilde, mens det tilsvarende tallet i fjor var 46 prosent.
Størst nedgang i andel sosialhjelpsklienter finner vi blant de yngste. Nedgangen har vært kontinuerlig på hele 90-tallet for de mellom 20 og 24 år. SSB har lagt sammen alle sosialhjelpsmottakere med ektefelle og barn under 18 år som ble forsørget av sosialhjelp, og da viser det seg at hele 4,5 prosent av befolkningen er forsørget av sosialhjelp. Det er 202.000 personer.
Det er registrert nedgang både blant langtidsmottakerne og gjengangerne. Sistnevnte gruppe utgjør faktisk den største nedgangen i antall sosialhjelpsklienter, mens tallet på langtidsklienter gikk ned til 37 prosent i fjor fra 38 året før.
Statistikken for fjoråret viser også at det er nær sammenheng mellom kommunens størrelse og stønadsnivå: Nivået på stønaden er høyest i de mest folkerike kommunene som Oslo og Akershus.
Arbeidsmiljøkongressen i Grieghallen 23. og 23. oktober 2024 dekket mange teamer med foredrag og sesjoner om alt fra kunstig intelligens (KI), varsling i arbeidsmiljøsaker, psykososialt arbeidsmiljø og psykologisk trygghet, seniorer i arbeidslivet og ledelse i den hybride arbeidshverdagen. Her finner du presentasjonene til foredragsholderne.
Verdensdagen for psykisk helse minner oss om at vi alle har et ansvar, både som venner, kollegaer og samfunnsborgere, for å bidra til et miljø hvor det er trygt å snakke om mentale utfordringer. Hvordan kan arbeidsplassen jobbe med psykisk helse?
Jon, som begynte hos Arbeidsmiljøsenteret i august, har deltatt på HVO-kurs. Han føler seg nyfrelst og ikke minst ser han at det er dialogen som er det viktigste verktøyet, og i dialogen magien skjer.